Flyselskapene i Norge har gitt opp dialogen med Avinor. I stedet har de gått rett til samferdselsministeren for å få redusert avgiftene på norske flyplasser.
Ledelsen for de fire største flyselskapene i Norge møtte tirsdag ettermiddag samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Uten at noen representant for Avinor var til stede la de fram sine bekymringer for at økte avgifter kan presse flyprisene så høyt at det rammer betalingsvilligheten til de reisende.
Etter å ha lagt fram svake halvårstall i slutten av august, varslet Avinor nær 30 prosent økning i startavgiften og passasjeravgiften til flyselskapene. Det er ikke blitt tatt godt imot av en stadig presset bransje som sier hoppet i avgiften vil utgjøre 25 kroner per billett. Dialogen mellom aktørene har blitt vanskelig.
– De innspillene vi har gitt til Avinor, som vi skal, har ikke blitt hensyntatt. Det er noe av foranledningen til at vi går til deres politiske overordnede, sier styreleder i NHO Luftfart og kommunikasjonsdirektør i Norwegian, Anne-Sissel Skånvik, til NTB.
– Så tonen mellom flyselskapene og Avinor er ikke spesielt god for tiden?
– Vi må være ærlige og si at vi er skuffet over ikke å bli hørt, sier Skånvik.
Sammen med direktøren i Norwegian, Geir Karlsen, direktør Kjetil Håbjørg i SAS, Stein Nilsen i Widerøe og konserndirektør Yngve Carslen i Norse Atlantic møtte flybransjen i samlet tropp sammen med direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart.
– Dette er en ettervirkning av pandemien som både flyselskapene og Avinor kjenner på. Det er færre som flyr, og trafikken har ikke tatt seg opp, og det har konsekvenser både for de som er operatører, altså flyselskapene, og for Avinor. Jobben vår blir å finne et slags balansepunkt hvor vi både klarer å levere gode flyplasstjenester, håndtere vedlikehold og utvikle for framtiden, sier Nygård til NTB etter møtet.
Han sier han har lyttet til flyselskapene i møtet, og at han sammen med statssekretær Jacob Bjelland (Sp) skal ta med seg innspillene fra bransjen inn i den videre saksbehandlingen i departementet.
– Vi har forstått at statsråden og regjeringen nå forstår at Avinor er i en svært krevende situasjon og at den setter pris på at vi kommer hit og har denne drøftelsen, sier Lahnstein.
– Det er ingen fest i norsk luftfart, og det må man ta inn over seg også på regjeringsnivå, sier Skånvik
Tre år etter koronapandemien er nemlig luftfarten langt fra friskmeldt. Etter at flyselskapene, med betydelig hjelp, så vidt har unngått konkurser, sliter det statlige Avinor med inntektene. Selskapet som står for driften på 43 av landets flyplasser, meldte nylig om 11 prosent færre reisende over sine flyplasser i første halvår sammenlignet med 2019.
Dette slår rett inn på bunnlinjen til selskapet, men så langt har ikke ledelsen i Avinor signalisert noen brems i den planlagte aktiviteten, men heller valgt å øke avgiftene ut til flyselskapene.
– Vi mener de må sette investeringer på hold, de må gå gjennom alt det har tenkt å bruke penger på og fokusere på det som er kjernevirksomhet, og kanskje legge lista for hvor fint og flott ting skal være, noe lavere. Det må vi også kunne leve med for å få de kostnaden ned, sier Skånvik.
Blant prosjektene flyselskapene mener Avinor kan kutte i, er etableringen av ladestasjoner til elektriske fly som ennå ikke flyr, eller dyre investeringer hvor det skal se veldig fint ut enkelte steder.
– Det er en ganske lang liste, sier Skånvik.
– Avinor har redusert mindre enn hva som er behovet, så det har oppstått en ubalanse. De har redusert noe, men så må de redusere mer, forklarer Erik Lahnstein.
Norwegian, SAS, Norse Atlantic og Widerøe fikk alle merke pandemiens konsekvenser. Både SAS og Norwegian var nær ved å gå konkurs, men ble reddet av omfattende restruktureringsprosesser og statlige lånegarantier.
Avinor må på samme måte som flyselskapene kutte i dyre prosjekter og tilpasse seg en ny virkelighet med færre reisende, mener flyselskapene.