FN og Røde Kors oppfordrer i fellesskap til nye internasjonale regler for å beskytte menneskeheten mot konsekvensene ved bruk av drapsroboter.
FNs generalsekretær António Guterres og Mirjana Spoljaric, president i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), mener at å ta tak i de såkalte drapsrobotene er en global, humanitær prioritet.
De oppfordrer verdens land til å komme med konkrete forbud og restriksjoner mot drapsroboter innen 2026. Det må til for å skjerme nåværende og framtidige generasjoner fra konsekvensene av bruken av dem.
– I det nåværende sikkerhetslandskapet vil det å sette klare internasjonale grenser være til fordel for alle land, sier Guterres og Spoljaric.
Drapsroboter, eller dødelige autonome våpensystemer, blir blant annet av Norsk Folkehjelp definert som våpensystemer som kan velge ut og drepe mennesker uten betydelig menneskelig kontroll.
– Dette utgjør alvorlige humanitære, juridiske, etiske og sikkerhetsmessige bekymringer, heter det fra FN og Røde Kors.
Ifølge Guterres og Spoljaric har utviklingen og utbredelsen av drapsroboter potensial til å endre måten kriger utkjempes på og dermed gi næring til global ustabilitet.
– Ved å skape en oppfatning av redusert risiko for militære styrker og for sivile, kan drapsroboter senke terskelen for å delta i konflikter – og med det utilsiktet trappe opp voldsbruken, forklarer de.
– Vi må handle nå for å beholde den menneskelige kontrollen over bruk av makt. Menneskelig kontroll må beholdes i beslutninger som går ut på liv og død. Autonom maktbruk med maskiner er en moralsk grense vi ikke må krysse, sier de to lederne.
De slår fast:
– Maskiner med makt og skjønn til å ta liv uten at mennesker involveres bør være forbudt etter folkeretten.
Det har pågått samtaler i FNs våpenkonvensjon i Genève knyttet til drapsroboter de siste årene, men landene har ennå ikke funnet nok felles grunnlag til å starte reelle forhandlinger om et rammeverk.
I et svar til stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV) i juli i år, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at autonome våpensystemer stiller oss overfor en rekke utfordringer av folkerettslig, etisk, humanitær og militær art.
– Regjeringen arbeider for at det etableres en velfungerende internasjonal regulering av selvstyrte våpen. Det vil være viktig at regulering av nye, og kommende, våpenteknologier, inkluderer flest mulig land og særlig de store militærmaktene, skriver utenriksministeren.
Hun sier videre at det er tegn til positiv bevegelse i samtalene om regulering.
FN- og ICRC-sjefene sier at deres bekymringer har blitt forsterket av den økende tilgjengeligheten og forbedringen av ny teknologi som for eksempel kunstig intelligens, som kan integreres i autonome våpensystemer.
De ber spesielt om et forbud mot autonome våpensystemer som fungerer på en uforutsigbar måte – for eksempel våpen kontrollert av maskinlærte algoritmer – og kaller dem en uakseptabel farlig mulighet.
Samtidig trengs det klare restriksjoner på alle andre typer autonome våpensystemer, inkludert begrensninger på bruken av dem, hvilke mål de retter seg mot og omfanget av maktbruken, ifølge FN og ICRC.
Mens folkeretten forbyr visse typer våpen og legger begrensninger på bruken av andre, er frykten at det uten en særskilt avtale knyttet til drapsroboter, kan utvikle seg ulike syn blant land på hvordan reglene skal gjelde for dem.
– Nye internasjonale regler om autonome våpensystemer er derfor nødvendig for å styrke og klargjøre de eksisterende reglene. Dette er essensielt for å unngå forferdelige konsekvenser for menneskeheten, heter det fra Guterres og Spoljaric.
– Vi oppfordrer verdens ledere til å starte forhandlinger om en ny, juridisk bindende avtale for å få på plass klare forbud og begrensninger knyttet til autonome våpensystemer. Disse forhandlingene bør være avsluttet innen 2026, sier de videre.