Hamas-angrepene på sivile fremstår som krigsforbrytelser, men angrepene på militære mål i Israel er ikke i strid med krigens regler, ifølge folkerettsekspert.
Da den palestinske islamistbevegelsen Hamas lørdag morgen sendte flere hundre soldater inn i Israel, tok de kontroll over flere militærposter, inkludert grenseovergangen Eretz.
De drepte også titalls israelske soldater og erobret militære kjøretøy som de til stor jubel viste fram på Gazastripen.
Men det ble tidlig klart at sivile israelere denne dagen måtte betale den høyeste prisen for det som er det mest omfattende angrepet på Israel på 50 år.
Militante palestinere rykket inn i en rekke israelske småbyer og kibbutzer nær Gaza. De skjøt og drepte sivile i hjem og gater. På en musikkfestival i ørkenen har redningsmannskaper funnet 260 drepte etter at Hamas-soldater åpnet ild der lørdag morgen, ifølge avisa Haaretz.
– Det fremstår som klare krigsforbrytelser, sier forsker Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet til NTB om disse handlingene.
Et ukjent antall sivile – eldre kvinner, barn og hele familier – er tatt til fange og brakt til Gazastripen.
– Selv om å ta sivile til fange har en klar politisk og militær verdi for Hamas, er det utvilsomt at dette er brudd med reglene for krigføring, sier Hellestveit.
Folkerettseksperten er klar på at også Hamas er bundet av disse reglene når de gjennomfører et koordinert militært angrep på israelsk territorium.
Det stiller seg litt annerledes når Hamas tar israelske soldater som krigsfanger eller når de angriper militære mål i Israel, ifølge Hellestveit.
– Det er ikke i strid med de internasjonale reglene for okkupasjon, sier Hellestveit.
Det er uklart hvor mange soldater og sivile som er tatt til fange, men israelske myndigheter bekreftet søndag at til sammen minst 100 er brakt til Gazastripen.
30 av fangene holdes av den væpnede gruppen Islamsk hellig krig (Jihad), som har sluttet seg til Hamas-angrepet. Militsens leder sier at gislene ikke blir løslatt og sendt hjem før palestinske fanger i Israel blir løslatt.
Hamas har opplyst at de holder 100 israelere som fanger. Motivet er tilsynelatende å tvinge Israel til å løslate alle palestinske fanger i israelske fengsler – 4500 ifølge menneskerettsorganisasjonen B'Tselem.
I 2011 byttet Hamas én eneste israelsk soldat mot over 1000 palestinske fanger. Gilad Shalit ble holdt som gissel i fem år før Israel ga etter for det palestinske kravet.
På under to dager hadde israelske fly angrepet 800 mål på Gazastripen. Flere boligblokker er jevnet med jorden. På 24 timer ble nesten 300 mennesker drept, det dødeligste døgnet på 15 år, ifølge palestinske myndigheter.
Også Israel har krigens folkerett på sin side når de som svar på Hamas-angrepet, angriper militante grupper på Gazastripen, påpeker Hellestveit. Det gjelder kun dersom det tas tilstrekkelige hensyn for å unngå sivile tap.
Human Rights Watch (HRW) og Amnesty International har tidligere beskyldt både Israel og Hamas for krigsforbrytelser. HRW mener blant annet at begge parter begikk krigsforbrytelser under den elleve dager lange krigen i mai 2021. Også Amnesty har gjentatte ganger bedt Den internasjonale straffedomstolen ICC om gransking av mulige israelske krigsforbrytelser, senest under luftangrepene mot Gaza i mai.
Men ifølge Hellestveit har historien vist at Israel i økende grad har tatt tilstrekkelige slike hensyn når IDF gjennomfører fly- og droneangrep mot et så tett befolket område. Spesielt gjelder det etter at Gaza ble underlagt ICC fra 2015.
– Jurister er nå svært tett på israelsk målutvelgelse, nettopp for å hindre at det blir begått klare folkerettsbrudd i forbindelse med stridighetene, forteller hun.
Hun framholder at det er en betydelig gråsone når det gjelder målutvelgelse og proporsjonale sivile følgetap.
– Men de klare tilfellene av ulovlige angrep («indiscriminate attacks») har Israel et relativt strengt system for å hindre, sier Hellestveit.
USA, EU og andre vestlige aktører var tidlig ute med å slå fast at Hamas-angrepene på Israel var terrorangrep. «Terrorangrep» har ingen klar definisjon i folkeretten, påpeker Hellestveit.
Men dette er en situasjon hvor det er et snevrere terrorbegrep – i internasjonal humanitærrett kalt «terrorisering av sivilbefolkning» – som gjelder.
– Det fremstår per nå som om angrepet på festivaldeltakere, sivile i gatene og sivile i sine hjem, samt gisseltaking av sivile, faller innenfor det snevrere terroriserings-begrepet i krigens folkerett, sier Hellestveit om Hamas-angrepene.