I en folkeavstemning i fjor stemte ecuadorianerne for å stoppe oljeboringen i hjertet av Amazonas. Ett år senere er nedstengingen av oljefeltet knapt i gang.
Resultatet av folkeavstemningen ble at rundt 700 millioner fat råolje skulle få bli liggende under bakken i Yasuni nasjonalpark i hjertet av Ecuadors del av Amazonas.
Men lite er gjort for å stenge ned driften på oljefeltet der. For tilhengerne av nedstengingen er det likevel ikke det verste: Regjeringen har nemlig bedt om en fem års utsettelse for at det statlige oljeselskapet skal komme seg ut.
Waorani-folket, en urfolksgruppe hvis territorium overlapper med Yasuni nasjonalpark, og andre er frustrert over mangelen på overholdelse av folkeavstemningen.
– Vi burde allerede sett resultater med nedstengingen nesten fullført, men regjeringen har ikke forpliktet seg til det, sier Juan Bay, president for den største Waorani-organisasjonen i Ecuador, kjent som NAWE.
– Det har ikke vært noen politisk vilje til å garantere rettighetene til det ecuadorianske folket som folkeavstemningen avgjorde.
Yasuni nasjonalpark er et av områdene på planeten med mest biologisk mangfold. Foruten Waorani-folket er den også hjem til to av de siste gjenværende urfolkssamfunnene som lever i frivillig isolasjon, Taromenane- og Tagaeri-folket.
I fjor ble det jubel da nesten 60 prosent av velgerne i folkeavstemningen sa de ville avslutte oljeboringen i feltet kjent som 43-ITT. Folkeavstemningen ble kalt historisk og avgjorde at naturen og urbefolkningen skal beskyttes.
En grunnlovsdomstol ga regjeringen og det statlige oljeselskapet Petroecuador ett år på å stenge ned oljebrønnene og demontere infrastrukturen brukt til boring. Men tidligere i august ba Ecuadors regjering domstolen om en forlengelse av fristen – med minst fem år og fem måneder.
Ecuadors energi- og gruvedepartement har ikke svart på APs henvendelser i saken. Minister Antonio Goncalves sa i juli at de jobber med Petroecuador om en «exit-plan» og demontering av anleggene.
– Dette har aldri blitt gjort før, verken i Ecuador eller i verden. Det må gjøres på en ansvarlig måte. Vi har en stram tidsplan, men vi tror vi kan klare det, sa Gonclaves i et intervju 21. august.
På tampen av august startet regjeringen prosessen med å stenge ned 43-ITT. Da ble én av de 247 brønnene på feltet stengt.
– Å overholde nedleggelsen av ITT er ikke en lett jobb, det krever særlig og teknisk planlegging, sa Gonclaves i en uttalelse i forbindelse med stengingen.
Siden oppstarten i 2016 har Petroecuador pumpet opp rundt 50.000 fat olje hver dag på 43-ITT. Kostnaden ved å stenge ned feltet er ventet å ende på nesten 1,3 milliarder dollar, ifølge et anslag regjeringen har sendt til grunnlovsdomstolen. Det tilsvarer 13,7 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Regjeringen sier at alle brønnene skal være stengt innen desember 2029, men å fjerne all infrastruktur vil ta ytterligere åtte måneder etter det.
Noen eksperter mener det ene året regjeringen fikk av grunnlovsdomstolen til å avvikle driften, var for lite tid. Andre mener at president Daniel Noboa trenger de store inntektene fra oljeindustrien for å bekjempe volden i landet som det ble erklært unntakstilstand for i januar.
Olje står for nesten en tredel av Ecuadors bruttonasjonalprodukt, og økonomien sliter med å innfri sine innenlandske gjeldsforpliktelser.
– Det kom alltid til å bli vanskelig å gjennomføre med tanke på alt som har skjedd i landet, sier Beatriz Nice, som jobber med Ecuador i den amerikanske tenketanken Wilson-senteret.
Men Nice sier at regjeringens fem år lange utsettelse viser at de ikke har det travelt.
– Det er klart regjeringen kjøper seg tid. Det forteller folk, særlig urfolksbefolkningen, at situasjonen deres ikke er en prioritet for regjeringen.
Oljeindustrien har hatt drift i det nordlige ecuadorianske Amazonas i over 50 år, ifølge den ideelle organisasjonen Amazon Watch. Det har vært flere store oljeutslipp, og Petroecuador hadde på et tidspunkt ett utslipp i uken i gjennomsnitt, ifølge en oversikt fra Amazon Watch. Petroecuador har ikke svarte på APs forespørsel om kommentar.
En organisasjon som sporer oljeutslipp, Unión de Afectados por Texaco, sier at det i den ecuadorianske delen av Amazon i snitt var ti utslipp i måneden mellom 2016 og 2021.
Klima- og energidirektør i Amazon Watch, Kevin Koenig, sier at utslippene er knyttet til forhøyede forekomster av kreft, luftveisplager, spontanaborter og andre helseproblemer for folk som bor i nærheten.
Koenig mener det er talende at regjeringen ikke inkluderte penger til å demontere oljeboringen i årets budsjett.
– De visste allerede da at de ikke kom til å etterkomme dette. De kommer med en haug av tekniske argumenter, men det virker som de bare prøver å trekke luen ned over øynene på folk. Det er veldig tydelig at de vil fortsette å utvinne olje og få all oljen de kan ut av dette feltet før de stenger det, sier han.
Waorani-lederen Juan Bay ledet i månedsskiftet en delegasjon til den ecuadorianske hovedstaden for å snakke med folkevalgte. I forkant sa han at folket hans ønsket å bli inkludert i prosessen.
– Beslutningen til det ecuadorianske folket var en lettelse for Waorani-folket, fordi de erkjenner at olje i 60 år ikke har ført til utvikling eller endring, den har ført til død, sa Bay.