Etter flere rekordvarme måneder globalt er temperaturene fortsatt eksepsjonelt høye i verdenshavene.

Idet punktum er satt for sommeren 2023, sitter mange i Sør-Norge igjen med en følelse av å ha hatt det ganske kjølig.

Men en skal ikke flytte blikket langt før bildet blir det motsatte. I Sør-Europa har det vært stadige hetebølger, skogbranner og nye varmerekorder, og i Tromsø har det vært rekordmange sommerdager med temperaturer over 20 grader.

På verdensbasis var snittemperaturen rekordhøy i juni, juli og høyst sannsynlig også august, ifølge Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret og professor ved Universitetet i Bergen.

– Globalt er det ingen tvil om at vi har satt en ny, suveren sommertemperaturrekord, sier han til NTB.

El Niño

At temperaturene stadig når nye høyder, skyldes i stor grad den globale oppvarmingen. I tillegg peker Furevik på værfenomenet El Niño, som pleier å føre til en midlertidig ekstra oppvarming.

– En kan forvente at vi vil få nye varmerekorder utover høsten og vinteren. 2023 blir sannsynligvis det varmeste året som noen gang er målt, for deretter å bli slått av 2024, sier Furevik.

En ny El Niño utviklet seg tidligere i år. Dette har med stor sannsynlighet løftet den globale temperaturen, og det pleier å bli enda varmere året etter at værfenomenet oppstår.

Furevik sier juli trolig var den varmeste måneden på jorda på 125.000 år.

– Vi er på vei inn i et klima som menneskeheten aldri før har opplevd, slår han fast.

Advarte om havvarme

Mens det på land har vært stadige hetebølger på en rekke kontinenter, har temperaturene i havet kanskje vært enda mer eksepsjonelle de siste månedene.

Både i Nord-Atlanteren og i verdenshavene samlet sett har det vært betydelig varmere enn det varmeste som tidligere er målt på samme tid på året. Furevik sier dette fortsatt er situasjonen i starten av september.

Tidlig i sommer advarte forskere om konsekvensene. Skalldyr, planter og alger kunne bli drept av den undersjøiske hetebølgen i Atlanterhavet utenfor kysten av Europa, sa den britiske forskeren Richard Unsworth.

Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet sier til NTB at han så langt ikke kjenner til at dette har skjedd. Han legger til at det kan gå en del tid før konsekvensene for arter i havet blir synlige.

– Ganske rolig

Når det gjelder temperaturnivået for artene utenfor norskekysten i sommer, sier Ottersen at han er ganske rolig.

– Vi fikk ikke den ekstremt varme sommeren her, påpeker han.

I juni var det svært varmt og tørt i Sør-Norge, og det ble satt varmerekorder både i Oslo og tidligere Akershus. Også i sjøen var det eksepsjonelt høye temperaturer. Men så endret været seg, og det ble våtere og mindre hett.

Mens nordmenn på norgesferie ønsket seg mer sol og bedre badevann, hadde artene i havet flaks. Langs norskekysten ble det kjøligere – samtidig som de ekstreme temperaturene vedvarte lenger ute i Atlanteren.

– Hadde det holdt seg slik det var i juni, ville jeg vært mer bekymret, sier Ottersen til NTB.

Flommet ut i sjøen

I stedet har en annen utfordring oppstått for artene i sjøen langs norskekysten: Uvanlig store mengder ferskvann, jord og sand som rant ut i sjøen under ekstremværet Hans.

Alt ferskvannet har gjort at saltnivået i sjøen er blitt lavere enn det artene er «bygd for». Mer grums kan gjøre det vanskeligere for fisk å finne byttedyr.

– Om noen måneder vil vi se om det har gått greit, eller om det har blitt trøblete for noen av dyre- og planteartene våre, sier Ottersen.

I likhet med hetebølger og tørke er styrtregn noe som høyst sannsynlig blir vanligere etter hvert som klimaet endrer seg.

– Når nedbøren først kommer, får vi ofte disse ekstreme nedbørsmengdene, sier Furevik.

Ifølge Furevik har klimaendringene økt sannsynligheten for norske sommere à la den vi har hatt i år – vekselvis preget av varme- og nedbørsrekorder, tørke og flom.

Evakuerte turister

Ellers i verden har det vært en stri strøm av ekstreme værhendelser de siste månedene. En rekke hetebølger har rammet Sør-Europa, USA, Kina og Sør-Amerika.

Hete og tørke øker faren for skogbrann, og skogbrannen som for tiden herjer nordøst i Hellas, er den største som noen gang er observert i EU.

Brannen på ferieøya Rhodos i juli førte til den største evakueringen av denne typen i Hellas noensinne.

I Antarktis har mengden sjøis vært langt lavere enn det laveste som tidligere er registrert. Situasjonen her og i verdenshavene har skremt forskere, som spør om klimaendringene er i ferd med akselerere.

– Jeg tenker det er litt for tidlig å si om det akselererer, sier Furevik.

Samtidig er han overrasket over omfanget av ekstremværet, som ser ut til å forverre seg raskere enn ventet.