Torsdag er det nøyaktig 75 år siden Nato ble opprettet. Den gang som nå er det Russland som anses som den største trusselen.
4. april 1949 ble Atlanterhavspakten, Natos «grunnlov», undertegnet av 12 land, deriblant Norge, i Washington i USA for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen.
Den originale pakten er fløyet inn fra Washington til Brussel for å kaste glans når 75-årsdagen markeres i Nato-hovedkvarteret.
– Nato er grunnlagt på et enkelt, høytidelig løfte: Et angrep på en alliert er et angrep på alle. På dette grunnlaget har vi bygget den mektigste og mest suksessrike alliansen i historien, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg.
Men fortsatt er det Russland som er hovedfienden.
Russlands fullskalainvasjon i Ukraina er den desidert viktigste saken for Nato både nå og trolig i lang tid framover.
Følelse av mening
Samtidig har krigen ført til at Nato er blitt større og sterkere enn noen gang tidligere. Etter at Finland og Sverige gikk inn, teller alliansen nå 32 medlemsland. I tillegg har Nato-landenes forsvarsbevilgninger skutt i været.
Nesten to tredeler av landene bruker nå 2 prosent eller mer på forsvar.
Krigen har i tillegg gitt alliansen et klarere fokus og en følelse av mening, mener James Black fra den amerikanske tankesmia RAND Corporation.
– Nato har fått ny energi etter invasjonen av Ukraina, sier han til nyhetsbyrået AFP.
– På to år har Nato blitt utvidet, fått større ambisjoner når det gjelder omfanget av aktiviteter og flere styrker i Øst-Europa, påpeker han videre.
Til nå har Nato-landene sendt våpen og utstyr for flere hundre milliarder kroner til Ukraina. Samtidig har alliansen bedrevet hårfin balansekunst for å unngå å bli trukket direkte inn i konflikten, i frykt for at Russland skal ty til atomvåpen.
En ny plan fra Stoltenberg om å opprette et eget fond for militær støtte til Ukraina i Nato-regi kan imidlertid rykke alliansen et skritt nærmere krigen.
Økt frykt
Men nå rykker russiske styrker stadig litt framover på slagmarken i Ukraina. En russisk seier har skutt fart i frykten for at et Nato-land i øst kan bli det neste på Vladimir Putins liste.
– Jeg vil ikke skremme noen, men krig er ikke lenger noe som hører fortiden til. Det som bekymrer mest akkurat nå, er at alle scenarioer er mulig. Vi har ikke sett en slik situasjon siden 1945, uttalte Polens statsminister Donald Tusk nylig.
I bakgrunnen dirrer også antydninger fra blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron om at det ikke bør være utenkelig å sende Nato-soldater til Ukraina.
– Dersom hjelpen krymper, og Ukraina presses til forhandle og akseptere en dårlig fredsavtale, øker det faren for et aggressivt Russland, mener Black.
Uforutsigbare Trump
Men Putin er ikke den eneste trusselen som henger over Nato.
Det er ikke lenge siden Donald Trump, som kan bli USAs neste president, skapte politisk storm med uttalelser om at USA under hans ledelse ikke nødvendigvis vil komme en Nato-alliert til unnsetning.
– Det store problemet med Trump er hans uforutsigbarhet, mener tidligere Nato-diplomat Camillie Grand, som nå jobber for tenketanken European Council on Foreign Relations.
– Det er ikke engang nødvendig at USA trekker seg ut av Nato. En tweet fra Trump, som «ikke en eneste amerikansk soldat skal dø for en alliert som Litauen», er alt som er nødvendig, sier hun.
Stoltenbergs siste
Selv om europeiske land har trappet opp sine forsvarsbudsjetter betydelig, mener mange at Nato ikke kan eksistere uten USA.
– Dersom USA trekker seg ut, greier vi ikke å håndtere det, sier en ikke navngitt europeisk diplomat til AFP.
I sin jubileumstale trakk også Stoltenberg fram USA.
– USA trenger Europa. Europeiske allierte mangedobler USAs makt gjennom militær innflytelse, etterretningstjenester og diplomatisk innflytelse, sa han.
Jubileumsåret blir også Stoltenbergs siste som Nato-sjef. Fra oktober av skal hans stol overtas av en annen.
Om det blir favoritten, nederlandske Mark Rutte, er fortsatt uklart. Romanias president Klaus Iohannis kastet seg nylig inn i kampen om det viktige vervet.