Den globale varmerekorden fra 2023 kan bli slått allerede i år, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Hver måned fra juni til desember i fjor ble de gamle månedsrekordene slått. Juli og august hadde de høyeste globale snittemperaturene som så langt er registrert, ifølge FN-organisasjonen WMO.
Den årlige gjennomsnittlige globale temperaturen nærmer seg nå 1,5 grader over førindustrielt nivå. Et viktig internasjonalt mål, fastsatt i Parisavtalen, er å hindre at oppvarmingen blir kraftigere enn dette.
– Klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. De påvirker oss alle, særlig de mest sårbare, sier WMO-sjef Celeste Saulo fredag.
Siden 1980-tallet har hvert tiår vært varmere enn det forrige. Også EUs klimaovervåkingstjeneste C3S – en del av Copernicus-programmet – har slått fast at 2023 var rekordvarmt.
– Klimarekordene falt som dominobrikker, sa C3S' visedirektør Samantha Burgess tidligere denne uken.
Ifølge EU-forskernes beregninger lå snittemperaturen i fjor 1,48 grader over førindustrielt nivå.
WMO har sammenholdt målinger og data fra flere forskergrupper og kommet til et litt annerledes resultat: 1,45 graders oppvarming. Men den gamle rekorden fra 2016 ble uansett slått – med stor margin, ifølge WMO.
I tillegg til den menneskeskapte globale oppvarmingen bidro værfenomenet El Niño til å løfte temperaturene i fjor. Det ventes at El Niño kan få enda større effekt neste år.
– 2024 kan bli enda varmere, sier Saulo.
– Vi har ikke råd til å vente lenger. Vi tar allerede grep, men vi må gjøre mer, og det raskt. Vi må gjøre drastiske kutt i utslippene av klimagasser, understreker hun.
FNs generalsekretær António Guterres sier menneskehetens handlinger «svir av kloden».
– Vi kan fortsatt unngå den verste klimakatastrofen. Men bare hvis vi handler nå, understreker han.
En lang rekke land ble i fjor rammet av intense hetebølger, tørke, flom og enorme skogbranner. Klimaendringene antas å ha medvirket til mange av ekstremværhendelsene.
– Intens nedbør, flommer og raskt intensiverte tropiske sykloner etterlot seg ødeleggelse, død og store økonomiske tap, skriver WMO.
I USA anslår National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) en 33 prosents sannsynlighet for at 2024 blir enda varmere enn 2023.
Om dette stemmer, er det altså mest sannsynlig at fjorårets rekord blir stående en stund til.
Men NOAA anslår en sannsynlighet på hele 99 prosent for at 2024 blir et av de fem varmeste årene som noen gang er registrert.
Utviklingen i fjor har fått en del klimaforskere til å lure på om klimaendringene er i ferd med å eskalere på en måte de ikke hadde forutsett.
– Det er en risiko for at den globale oppvarmingen vil gå raskere. Det vil være veldig dramatisk, sa Bjørn Samset ved det norsk forskningsinstituttet Cicero til NTB i starten av desember.
Forskeren Russ Vose ved NOAA sier til nyhetsbyrået AP at det virker som vi har beveget oss inn i et «litt varmere regime». Han har inntrykk av at oppvarmingen akselererer.
Dette er imidlertid omstridt, og andre forskere mener utviklingen fortsatt i grove trekk er i tråd med prognosene.
Menneskeskapt global oppvarming kom på den internasjonale dagsordenen på slutten av 1980-tallet. Både eksperter og miljøaktivister har advart om utviklingen helt siden da.
– Jeg har vært bekymret siden tidlig på 1990-tallet, sier klimaforsker Kim Cobb ved Brown University i USA til AP.
– Bekymringen øker for hvert år de globale utslippene beveger seg feil vei.
Værfenomenet El Niño ventes å dabbe av i løpet av våren. Etter dette kan det bli lettere å anslå veien videre og om 2024 blir et nytt rekordår.