EU-landene «beklager» Norges holdning i forhandlinger om fiskekvoter. Fiskekrangelen blir stadig mer betent.
Samtlige EU-land stiller seg bak en uttalelse som ble vedtatt da EUs landbruks- og fiskeriministre møttes tirsdag.
– Ministerrådet beklager mangelen på framgang de siste årene når det gjelder den felles fiskeforvaltningen i Nordøst-Atlanteren, og mangelen på samarbeid fra Norge i fiskekommisjonen for dette området, heter det i uttalelsen.
«Beklager» er et sterkt ord i EU-sammenheng. Mandag ble det kjent at elleve EU-land med Tyskland i spissen ville ta opp fiskestriden med Norge på møtet.
Kjernen i EU-kritikken er at Norge forsyner seg for grovt av fiskefatet og lager hindringer for en avtale om felles utnytting av fiskeressursene.
Rådet trekker særlig fram havområdene rundt Spitsbergen, der EU tradisjonelt har hatt egne torskekvoter.
Men det slutter ikke der. Rådet er også sterkt kritisk til det norske makrellfisket.
– Rådet beklager at Norge setter ensidige og for store kvoter på makrell og mangelen på konstruktivt samarbeid med EU om hvordan kvotene skal fordeles, men i stedet holder EU utenfor avtaler, heter det i uttalelsen.
I tillegg er Rådet kritisk til at Norge har begrenset adgangen for EUs fiskeflåte til norske havområder og Skagerrak når det gjelder silde- og trålfiske.
– Rådet gjentar sin vilje til å finne felles bilaterale og multilaterale avtaler som sikrer ansvarlig, stabil og bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene, og ber om norsk samarbeid og støtte, heter det i uttalelsen.
Fra norsk side pekes det på at da Storbritannia forlot unionen for fire år siden, ble EU sittende igjen med havområder som er mindre interessante for norske fiskere.
Dermed har de også dårligere kort på hånden når det skal forhandles om kvoter på blant annet makrell, torsk og sild.
Dette er en realitet som EU må forholde seg til, sier en kilde med inngående kjennskap til feltet til NTB.
– De må jo ha noe å forhandle med som Norge er interessert i, sier kilden.
NTB har forsøkt å få kommentar fra fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til saken, uten å lykkes.
EU antyder også at de heretter vil koble Norges markedsadgang for fisk med tilgang til fiskekvoter.
Det vil i så fall være første gang siden EØS-avtalen ble inngått i 1994, skriver Fiskeribladet.
– Vi har sendt en veldig klar melding til Norge om at tilgangen til markedet for fisk selvfølgelig må gjengjeldes med et nært og gjensidig fordelaktig forhold til fiskeri, sa talsperson for EU-kommisjonen Adalbert Jahnz på en pressekonferanse tirsdag.
Forhandlingene om markedsadgang for sjømat fra Norge skjer som regel i forbindelse med forhandlingene om EØS-bidraget.