Et maskinskrevet manuskript med håndskrevne rettelser fra Thor Heyerdahl er overlevert Kon-Tiki Museet fra NTB. Teksten inneholder ny kunnskap, ifølge museet.

– Tidligere var det praksis å legge alle dokumenter om en offentlig person sammen med fotografiene av personen, forklarer prosjektleder Solveig Vikene i NTBs bildebyrå, som fant dokumentet for noen år siden.

Da hadde dokumentet ligget i fotoarkivet siden det ble tastet ned i Peru i 1947. Fredag donerte hun de åtte arkene til Kon-Tiki Museet.

Artikkelen «Hvorfor vi bygger balsaflåte, og hvorfor vi starter fra Peru» er skrevet like før avseiling fra Peru den 28. april 1947. Flåten ved navn Kon-Tiki satte kursen for de polynesiske øyene. Den grunnstøtte ved atollen Raroia i Polynesia etter 101 døgn i åpen sjø.

Heyerdahl hadde dermed motbevist teoriene til dem som hevdet at en slik ferd var umulig, skriver Kon-Tiki Museet om den berømte eventyreren og forskeren.

Overvann eller ikke

I dokumentet kommer Heyerdahl blant annet inn på et mulig problem med overvann på flåten, noe som ble diskutert under byggingen:

«Selv om flåten ikke stikker mange tommer over sjøen, har erfaringen vist at den vil legge seg efter de fremherskende, langstrakte dønningene uten å ta overvann», skriver han.

– Jeg har aldri visst at han var klar over at det var sånn, sier kurator Reidar Solsvik ved Kon-Tiki Museet.

Heyerdahl ble tydeligvis ikke trodd på dette, for flåten ble konstruert med planker foran som en slags baug.

– Det eneste de førte til, var at de bremset farten, sier Solsvik.

Plankton-studier

I det detaljerte dokumentet kan man lese om mannskapets vitenskapelige planer underveis. Blant annet planla Heyerdahl å fange plankton i et finmasket nett og «spise det som kaviar».

Hensikten var å undersøke teorier fra en forsker i det amerikanske luftforsvaret om at zooplankton – også kalt dyreplankton – har et næringsinnhold som skalldyr og muslinger, og finnes i alle verdenshav.

"(...)så skulde ingen skibbrudne behøve å sulte i og med at de faktisk seiler rundt i mat.»

Mannskapet skal også sende en rekke vitenskapelige data i løpet av sin ferd, ikke minst værobservasjoner.

– Ekstremt fint å få

Manuskriptet ble publisert som en NTB-artikkel av Thor Heyerdahl med tittelen «Kon-Tiki. Solens sønn.» i 1947. Den sto på trykk i blant annet Adresseavisen 14. mai 1947 og avisen Tromsø 24. mai 1947.

En kopi av artiklene fins allerede hos museet, forteller kurator Reidar Solsvik.

– Vi syns jo det er ekstremt fint å få originaldokumentet slik at vi har en mest mulig komplett samling, sier han til NTB.

Andre dokumenter som er i privat eie, kan være vanskelig å få tak i, forklarer kuratoren.

– En del eiere forventer å få en kanskje urealistisk høy pris hvis de selger. Hvis de venter på den riktige amerikanske samleren, kan det være de får noe for dem, sier han.

I 2011 ble Heyerdahls arkiv, som oppbevares på museet, oppført på Unescos liste over verdensminner. Samlingen omfatter blant annet fotografier, dagbøker, private brev og ekspedisjonsplaner.