Irans president savnet etter helikopterulykke – motstridende meldinger om funn
Irans president og utenriksminister fryktes omkommet i en helikopterulykke. En stor leteaksjon pågår, men regn, tåke og vind gjør søket vanskelig.
– Vi er optimistiske, men informasjonen som kommer fra ulykkesstedet, er bekymringsfull, sa en iransk tjenestemann til nyhetsbyrået Reuters sent søndag ettermiddag.
Det var litt før klokken 15 at statlig iransk TV meldte at et helikopter som fraktet president Ebrahim Raisi, hadde vært utsatt for en «hard landing» vest i landet.
Også Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian og andre høytstående tjenestemenn var om bord.
En redningsaksjon er iverksatt, og stabssjefen for militæret, Mohammad Bagheri, har beordret alt tilgjengelig militærpersonell til å bidra.
Motstridende meldinger om funn
Ifølge iranske medier er det kraftig regn, tåke og vind i området, noe som gjør det vanskelig for nødetatene å lete. Store redningsstyrker fra Røde Halvmåne, militæret og politiet deltar i søket. Det er også tatt i bruk droner.
I 18-tiden opplyste statlig iransk TV at redningsmannskaper snart var fremme ved ulykkesstedet. I 20-tiden sa en iransk tjenestemann at det hadde vært gjentatt kontakt med to passasjerer om bord i helikopteret til Irans president.
Identiteten til de to ble ikke opplyst, og det er heller ikke kjent om de er skadet.
Ikke lenge etter meldte flere statlige iranske medier ifølge Reuters at redningsmannskaper hadde funnet helikopteret. Kort tid etter avviste imidlertid Røde Halvmåne og det statlige nyhetsbyrået Irna at helikopteret er funnet.
I 21-tiden opplyser sjefen for hæren i Øst-Aserbajdsjan til Irna at det skal være mottatt et signal fra helikopteret og mobiltelefonen til en av passasjerene.
«Lite tilgjengelig og dekket av skog»
Ulykken skjedde angivelig i nærheten av byen Jolfa, nær grensa mot Aserbajdsjan, i den fjellrike iranske provinsen Øst-Aserbajdsjan. Det statlige iranske nyhetsbyrået Irna omtaler ulykkesstedet som «lite tilgjengelig og dekket av skog».
Iransk TV har avbrutt sine planlagte sendinger og viser bilder av mennesker i bønn for presidenten på flere steder i landet.
Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei oppfordrer iranere til å «ikke bekymre seg» for landet.
– Det iranske folket bør ikke bekymre seg, det vil ikke være noen forstyrrelse i landets arbeid, sa Khamenei i en tale på statlig TV.
– Vi håper at den allmektige Gud vil bringe vår kjære president og hans følgesvenner tilbake uskadd i nasjonens armer, fortsatte han.
Hadde innviet demning
Innledningsvis ble det meldt at ett av helikoptrene i følget som fraktet presidenten, hadde vært utsatt for en ulykke. Det skal ha vært tre helikoptre i følget.
Ifølge iranske medier måtte helikopteret gå inn for landing på grunn av vanskelige flyforhold. Det har ikke vært mulig å bekrefte om noen er omkommet eller skadet i ulykken.
Raisi hadde vært i Aserbajdsjan søndag morgen for å innvie en demning sammen med den aserbajdsjanske presidenten Ilham Alijev.
– Jeg er dypt sjokkert over nyheten om at helikopteret som fraktet Irans president, har krasjlandet. Våre tanker og bønner er med Raisi og følget hans. Aserbajdsjan står klar til å hjelpe, heter det i en uttalelse fra Alijev søndag kveld.
Det hvite hus sier i en uttalelse at de følger situasjonen nøye, og at USAs president Joe Biden holdes oppdatert. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier også at han følger situasjonen nøye. Irak har beordret flere av landets institusjoner til å bidra i leteaksjonen.
Mulig Khamenei-etterfølger
63 år gamle Raisi er konservativ og ledet tidligere landets rettsvesen. Han blir sett på som en protesjé av Khamenei, og noen eksperter har antydet at Raisi kan komme til å erstatte 85-åringen etter hans død eller fratredelse.
Raisi vant presidentvalget i 2021, et valg som hadde den laveste valgdeltakelsen i Den islamske republikkens 45 år lange historie.
63-åringen er sanksjonert av USA delvis på grunn av sin rolle i massehenrettelsen av tusenvis av politiske fanger under Iran-Irak-krigen på slutten av 1980-tallet.
Syrias nye leder sier at alle våpen skal under statlig kontroll
Alle våpen i Syria skal være under statlig kontroll, og det gjelder også kurdisk-ledede styrkers våpen, sier landets nye leder, Ahmed al-Sharaa.
– Vi kommer absolutt ikke til å tillate at det finnes våpen i landet utenfor statlig kontroll, verken fra revolusjonære grupper eller gruppene som er til stede i SDF-området, sa han søndag.
SDF refererer til de kurdisk-ledede Syriske demokratiske styrkene.
Uttalelsen kom under et besøk av Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan.
Væpnede grupper skal framover oppløses og gå inn i hæren, uttalte Sharaa under en felles pressekonferanse med Fidan.
Netanyahu lover å vise handling etter houthiangrep
Etter et nytt angrep mot Israel fredag, lovet statsminister Benjamin Netanyahu søndag kraftige militære tiltak mot houthiene i Jemen.
– På samme måte som vi har handlet kraftfullt mot terrorarmene i Irans onde akse, skal vi også handle mot houthiene, sa Netanyahu etter et møte med militære ledere i den nordlige byen Safed.
Israels militære «skal gjennomføre kraftfulle, besluttsomme og sofistikerte tiltak,» la han til.
Uttalelsene kommer etter at en rakett skutt opp fra Jemen, traff den israelske storbyen Tel Aviv fredag. 16 personer ble såret, og de iranskstøttede houthiene, som kontrollerer store deler av Jemen, har tatt på seg ansvaret for rakettangrepet.
Houthiene er alliert med palestinske Hamas og har regelmessig angrepet mål i Israel og skip i Rødehavet med raketter og droner siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut i oktober i fjor.
Som svar på dette har Israel, USA og deres allierte gjentatte ganger bombet houthienes posisjoner i Jemen.
Lørdag bekreftet det amerikanske militæret at de hadde gjennomført luftangrep mot et rakettlager og et kommandosenter som tilhørte houthiene nær hovedstaden Sana.
Sporfeil mellom Lillestrøm og Gardermoen rettet
Søndag kveld har en sporfeil mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn Gardermoen preget togtrafikken. Feilen er nå rettet.
– Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, skriver Bane Nor i en trafikkmelding.
En lang rekke toglinjer var påvirket av feilen, blant annet Flytoget.
– Vi beklager ulempene dette har skapt, skriver Bane Nor videre.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 45,7 øre per kWh mandag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,7 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 86,6 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 18,04 øre høyere enn søndag og 16,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen mandag på 86,6 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 36,7 øre høyere enn søndag og 11,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,3 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 86,6 øre, dekkes 12,3 øre.
Minsteprisen blir på 11,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 10,7 øre per kWh mandag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,7 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 14,9 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 2,7 øre høyere enn søndag og 31,01 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen mandag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 2,8 øre høyere enn søndag og 46,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,3 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 8,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 21,4 øre per kWh mandag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 21,4 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 32,4 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn søndag og 38,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen mandag på 32,4 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 2,6 øre høyere enn søndag og 40,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 62,3 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 10,5 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 57,8 øre per kWh mandag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,11 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 31,8 øre høyere enn søndag og 13,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen mandag på 1,11 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 58,1 øre høyere enn søndag og 36,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,61 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,11 kroner, dekkes 34,5 øre.
Minsteprisen blir på 11,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 53,1 øre per kWh mandag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,1 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 95,7 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 27,1 øre høyere enn søndag og 8,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen mandag på 95,7 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 43,4 øre høyere enn søndag og 20,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,41 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 95,7 øre, dekkes 20,4 øre.
Minsteprisen blir på 11,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Makspris på 1,11 kroner per kWh for strøm mandag
Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,11 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 95,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 32,4 øre, i Nord-Norge blir den 14,9 øre, og i Vest-Norge blir den 86,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,61 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 8,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 11,2 øre, Sørvest-Norge 11,1 øre, Midt-Norge 10,5 øre og Vest-Norge 11,2 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 53,2 øre per kWh og 3,09 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 75,2 øre per kWh og 0,3 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
Bymiljøetaten i Oslo advarer om ulovlig juletre-fangst
Bymiljøetaten i Oslo minner om at ulovlig juletre-jakt til skogs kan ende med dyr bot. I en Oslo-park har en juletre-tyv hogget ned et nyplantet Korea-edelgrantre.
De fleste kjøper sitt eget juletre. Men det hender at noen drar til skogs for å finne et juletre i håp om å spare pengene. Bymiljøetaten i Oslo minner om at dette er ulovlig.
– Ulovlig hogst blir bøtelagt. I tillegg kan det komme et erstatningskrav for treet som ville hatt en fremtidig verdi – det kan fort bli dyrt, sier seksjonssjef Knut Johansson i Bymiljøetaten til Nordre Aker Budstikke.
– Det er de fineste granene som har det beste utgangspunktet til å bli fine og store trær. Da er det veldig synd når trærne ender sitt korte liv i en stue, for så å ende i avfallet.
Han kjenner til flere hendelser hvor juletre-tyver har blitt tatt på fersk gjerning og blitt bøtelagt.
Det som tilsynelatende var en juletre-tyv hogget denne uka ned en av tre nyplantede Korea-edelgrantrær som er plantet i Thorshovparken i Oslo. Toppen på edelgrana er hogget av, skriver Avisa Oslo, som skriver om hvordan lokalmiljøet raser etter tyveriet.
«Trist», «drittsekker», «skammelig» og «utrolig dumt», er blant kommentarene i den lokale Facebook-gruppa for borettslaget. Flere spekulerer i at juletreet nå står i stua til en i området.