Forsvarsminister Yoav Gallant krever at Israels statsminister gransker om landets sikkerhetsminister hindret politiets innsats mot opptøyer i militærleirer.
I et brev til Benjamin Netanyahu tirsdag ber Gallant statsministeren se på Itamar Ben-Gvirs mulige innblanding i å forsinke politiets innsats mot opptøyene dagen før, skriver Haaretz.
Opptøyene startet etter at ni soldater ble pågrepet for grov mishandling av en palestinsk fange i fengselet Sde Teiman. Ifølge sikkerhetskilder ble den palestinske fangen sendt til sykehus med alvorlige skader i underlivet, skader som gjorde at han ikke kunne gå.
Ben-Gvir, som regnes som høyreekstremist og er Israels sikkerhetsminister, omtalte pågripelsene som skammelige og ba IDFs stabssjefer i det israelske forsvaret (IDF) og militærmyndighetene om å støtte soldatene og lære av fengselsvesenet.
I tirsdagens brev sier Gallant at statsministeren også må «ta tydelig stilling mot koalisjonsmedlemmer som deltok i opptøyene».
– Gårsdagens hendelser er et alvorlig slag mot rikets sikkerhet og mot myndigheten regjeringen utøver gjennom IDF, skriver Gallant.
Norge skal være venner med Kina, men samtidig være årvåkne for etterretningstrusler, mener statsministeren. Nå drar han til Kina for å pleie forholdet.
– Vi må ikke bli hysteriske, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB i forkant av sitt Kina-besøk.
Statsministeren har fått spørsmål om hvorvidt han ville satt seg inn i en kinesisk elbil.
– Jeg har ikke fått råd om å ikke gjøre det. Når jeg kjører privat, kjører jeg en tysk elbil. Men jeg har ikke noe frykt for å sitte i en kinesisk elbil.
– Men det er jo mange som snakker om at bilene kan bli avlyttet?
– Ja, det er den alderen vi er inne i. Det er mange advarsler og spekulasjoner. Vi får ta ansvar hver og en av oss. Men vi har også myndigheter som skal følge med på dette, og som gir oss råd om hva vi bør og ikke bør. Og det er ikke kommet råd inntil nå som sier at vi ikke kan sette oss i en kinesisk elbil, sier Støre.
Søndag reiser han til Kina for å markere 70 år med diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.
Norsk handel med Kina blomstrer etter at vi kom ut av den diplomatiske fryseboksen i 2017, men samtidig har PST utpekt Kina og Russland til de største sikkerhetstruslene mot Norge.
– Vi skal klare å finne balansen. Vi skal ha samarbeid med Kina, handel med Kina, men også områder hvor vi ikke samarbeider. Og vi må være årvåkne, sier Støre, som skal innom både Beijing og Shanghai på den tre dager lange turen.
På programmet står et møte Kinas mektige president, Xi Jinping.
– Hva skal du si til Xi?
– At vi ønsker samarbeid, handel, utveksling, og felles innsats på områder som klima, kunstig intelligens, de globale og store sakene. Og så er jeg opptatt av å snakke om Ukraina.
På Ukraina-punktet kommer Støre med en tydelig advarsel til den kinesiske presidenten:
– Kina må være klar over at Europa følger med. Det trengs en stor innsats for å få den krigen til å slutte. Og hvis vi ser eksempler på at Kina får den krigen til å bli forlenget gjennom direkte og indirekte støtte til Russlands krigføring, så vil det ha veldige konsekvenser for Kinas interesser i Europa.
Statsministeren bekrefter at han også kommer til å ta opp menneskerettighetssituasjonen.
– Det er alltid en del av den dialogen vi har med Kina.
Enormt mye har skjedd siden Støre tok artium i 1979 og skrev en oppgave kalt «Kina etter Mao», tre år etter kommunistlederens død.
– Jeg har alltid vært veldig interessert i Kina som historisk og kulturell makt, sier statsministeren.
Siden han gikk på videregående, har Kina hatt en rivende økonomisk utvikling og løftet millioner ut av fattigdom.
Samtidig markerer landet seg stadig tydeligere internasjonalt, og forholdet til USA har surnet.
– Jeg håper jo at vi ikke får et forhold mellom USA og Kina som nærmest på autopilot er konfrontasjon. Det vil kreve noe av begge parter å unngå, sier Støre.
– Hvordan vil Norge stille seg dersom handelskrigen mellom USA og Kina tilspisser seg?
– Dette er et forhold mellom USA og Kina, som to store rivaliserende makter som på et vis konkurrerer om å være ledende i verden. Jeg tror at vi fra norsk side skal forholde oss ganske i tråd med europeiske partnere.
Støre mener at resten av Europa i stor grad deler Norges syn, som han oppsummerer slik: «Samarbeid, åpen dialog, men også på noen områder ta klare sikkerhetshensyn».
– Det er ingen automatikk i at de tiltakene USA vurderer i sitt forhold til Kina, blir våre. Vi har for eksempel ikke innført tariffer og toll på kinesiske biler i Norge.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som Støre møtte for få dager siden, har vært tydelig i sin kritikk av Kina.
– Stoltenberg har vel gått ganske langt i å advare mot Kina – og kanskje lagt seg mer opp mot linjen til USA?
– Han er generalsekretær i Nato. Der skal han også reflektere et amerikansk syn. Jeg er statsminister i Norge. Og skal ta utgangspunkt i at vi er Nato-alliert. Vi er medlem av EØS, nært koblet med europeiske land. Og har også en lang historie om samarbeid med Kina.
– Er Norge og Kina venner?
– Ja, det vil jeg si. Vi er venner som også kan snakke om det vi er uenige om. Vi har et respektfullt forhold.
Ukrainas lynangrep mot Kursk-regionen i Russland i begynnelsen av august, ble ikke noe vendepunkt i krigen slik mange håpet.
Én måned etter invasjonen kontrollerer ukrainske styrker fortsatt et område på størrelse med Vågå kommune i Kursk-regionen, men det koster.
Ukrainske spesialstyrker er bundet opp, og noen av dem skal opprinnelig ha blitt overført fra Donbas-regionen øst i Ukraina. Der er russiske styrker nå på frammarsj.
Ifølge den amerikanske tankesmia The Institute for the Study of War (ISW), erobret russiske styrker i august nesten 500 nye kvadratkilometer øst i Ukraina.
Tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, konstaterer at man må helt tilbake til oktober 2022 for å se større russisk framgang på slagmarken.
Russland kontrollerer nå drøyt 66.000 kvadratkilometer i Ukraina, rundt 18 prosent av landet.
Ukraina håpet at innmarsjen i Kursk-regionen skulle tvinge Russland til å overføre styrker fra Donbas-regionen, og dermed bremse russernes framrykking der. Slik gikk det ikke.
– Foreløpig lar resultatene vente på seg, sier Tormod Heier.
Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.
– Jo lenger tid det går, til verre blir det for ukrainerne. Dette fordi styrkene som nå er bundet opp i Kursk er blant de best trente og mest velutstyrte Ukraina har, sier han til NTB.
– Man kan alltids spørre om disse styrkene kunne ha vært bedre brukt der russerne rykker fram, sier Heier.
– Det var ikke nødvendigvis et feilsteg av Ukraina å sende spesialstyrker inn i Kursk-regionen, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.
– For Ukraina handlet det om å få krigen på den internasjonale agendaen igjen, noe de lyktes med. Men de lyktes ikke med å få russerne til å flytte styrker fra Donetsk, sier han til NTB.
– Russerne har derimot hentet styrker fra roligere områder i Ukraina, samt fra Kaliningrad og St. Petersburg i Russland, konstaterer Ydstebø.
Blant dem som advarte og mente at Ukraina med sin innmarsj i Kursk-regionen kunne bli svekket ved andre frontavsnitt, var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er, sa han til NTB i midten av august.
Invasjonen bidro utvilsomt til å heve moralen på ukrainsk side, men den effekten var kortvarig.
– Så lenge det ikke bremser russernes framrykking, er det vanskelig å se at Kursk-invasjonen har hatt noen effekt på krigens gang, sier Heier.
Russiske styrker har de siste ukene rykket stadig nærmere byen Pokrovsk, som er et strategisk viktig vei- og jernbaneknutepunkt som ukrainerne har benyttet for å bringe forsyninger til fronten.
– Pokrovsk har vært svært viktig for Ukrainas forsyningssystem i regionen, sier Ydstebø.
Myndighetene i Pokrovsk oppfordret alt 19. august de nærmere 60.000 innbyggerne i byen til å evakuere, og mange har fulgt oppfordringen.
De russiske styrkene står nå få kilometer fra bygrensa, og ukrainske offiserer medgir at det trolig bare er et spørsmål om tid før byen lider samme skjebne som Avdiivka som i februar.
Selv om de russiske styrkene ennå ikke har inntatt Pokrovsk, har de på en måte alt lykkes, konstaterer Ydstebø.
– Pokrovsk kan ikke lenger brukes som forsyningsknutepunkt. For russerne er byen et viktig steg på veien til å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke, sier han.
Den ukrainske obersten Pavlo Fedosenko, som The Economist har snakket med, viser til at Russland har fire ganger så store styrker og ti ganger så mye ammunisjon som de ukrainske styrkene i Pokrovsk-området.
Mange av de ukrainske soldatene er også utslitt etter uker og måneder i skyttergravene, forteller Fedosenko.
– Ukraina mangler to ting: soldater og ammunisjon. Ammunisjonen kan Vesten bistå med, men soldatene er det verre med, sier Heier.
– Analytikere snakker også om dårlig ledelse og dårlig koordinering på ukrainsk side, sier Ydstebø.
– Det råder trøtthet på ukrainsk side, og den går uten tvil helt til topps, sier Heier.
Enkelte kommentatorer var i begynnelsen av august svært optimistiske og hevdet at den ukrainske invasjonen av Kursk ville bli et vendepunkt som endret krigens gang.
Noe vendepunkt har det hittil ikke blitt, og slike vendepunkt vil heller neppe komme på slagmarken, tror Ydstebø.
– Jeg tror ikke det vil komme vendepunkter ved fronten, de vil nok mer skje på ressurssiden, sier han.
– Begge parter står i en industriell utmattelseskrig der det til syvende og sist er økonomi og industrikapasitet som avgjør, sier Ydstebø.
– Det viktigste som skjer nå, det skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, sier han.
I en rapport i 2020 satte Equinor som mål å tidoble kapasiteten på fornybar energi innen 2026. I senere rapporter er målet fjernet, skriver E24.
I 2020 satte selskapet et mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Kapasiteten på fornybar energi skulle etter planen utgjøre 4–6 gigawatt, eller rundt 4 prosent av den totale energiproduksjonen, skriver E24.
Men i rapporter etter 2020 har ikke dette målet blitt nevnt.
Equinors pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold forklarer det med at selskapet heller fokuserer fram mot 2030.
– I 2021 gjorde vi en større strategioppdatering med tre hovedsatsinger: optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst i fornybare energikilder og nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger, sier han.
– Det er fortsatt det vi styrer etter, og så gir vi en årlig oppdatering på vår kapitalmarkedsdag. Når det gjelder endringen fra 2020 til 2021, så er det et bedre signal å få for markedet og øvrige omgivelser hva de kan forvente å få av absolutt fornybar kapasitet og produksjon.
MDG-leder Arild Hermstad mener Equinors fornybarsatsing er en vits.
– Midt i en klimakrise der vi må omstille oss vekk fra fossil energi, produserer Equinor fortsatt skarve 0,1 prosent fornybar energi. For enhver som tar klimakrisen på alvor, er det en skandale, men regjeringen bryr seg ikke, sier han.
Togtrafikken sentralt i Tyskland ble hardt rammet av en IT-feil lørdag. Problemet ble etter hvert løst, men reisende må regne med forsinkelser resten av dagen.
Togtrafikken sto lørdag ettermiddag stille Frankfurt am Main som følge av det tekniske problemet. Både regionaltog og langdistansetog ble rammet, men etter et par timer ble feilen rettet og trafikken kom i gang igjen.
Passasjerer bør imidlertid sjekke om det er forsinkelser før de legger ut på reise, advarer Deutsche Bahn (DB).
Frankfurt er blant de viktigste knutepunktene for togtrafikken i Europa.
Kritikken mot DB har vært økende, særlig etter de kraftige forsinkelsene og problemene i togtrafikken da Tyskland arrangerte EM i fotball tidligere i sommer.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 14,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre lavere enn lørdag og 7,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,1 øre lavere enn lørdag og 3,1 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,4 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 3,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 11,1 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 7,4 øre lavere enn lørdag og 10,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 4,9 øre lavere enn lørdag og 6,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 35,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 3,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,01 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 59,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn lørdag og 41,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 59,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 0,04 øre høyere enn lørdag og 30,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 96,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 0,01 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
I Sørøst- og Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 6,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 3,5 øre lavere enn lørdag og 0,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 6,9 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,4 øre lavere enn lørdag og 1,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst- og Vest-Norge vært 30,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 0,01 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 59,9 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 6,9 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 11,1 øre, og i Nord-Norge blir den 14,9 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 96,7 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-, Sørøst- og Vest-Norge, da på 0,01 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Midt-Norge 3,7 øre og Nord-Norge 3,8 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 59,9 øre per kWh og 1,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 90,5 øre per kWh og 3,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
En kartlegging av soldater som har tjenestegjort i Afghanistan, viser at mange sliter med problematisk sinne i etterkant av oppholdet.
Tidligere har forskningen viet mest tid og ressurser på å vurdere dem som får posttraumatisk stressyndrom (PTSD) etter utenlandstjeneste på oppdrag for Forsvaret. I en stor undersøkte blant veteraner fra Afghanistan er det imidlertid oppdaget at så mange som 8,4 prosent strever med det som kalles «problematisk sinne», skriver Forskning.no.
Funnet er gjort av forsker Andreas Espetvedt Nordstrand ved Institutt for psykologi ved NTNU. I en undersøkelse blant 9200 veteraner svarte 6205 på detaljerte spørsmål om psykisk helse i etterkant av tjenesten. Der kom det fram at 2,9 prosent led av PTSD, og 5,1 prosent strevde med søvnløshet. Men for første gang ble også spørsmål om sinneproblemer kartlagt blant norske veteraner.
– I nyere tid har vi sett at det ofte er andre ting enn frykt som skaper dårligere helse hos veteraner. Det kan dreie seg om å bevitne lidelse eller død hos andre eller eksponering for alvorlige moralske overskridelser, sier Nordstrand.
Sinneproblemer, også kalt problematisk sinne, er når en person blir så ofte, intenst, hyppig og langvarig sint at det i betydelig grad forstyrrer funksjon, sosialt liv og livskvalitet for den som rammes, skriver Forskning.no.
– Dette betyr at vi potensielt har underestimert noe hvor mange veteraner som sliter med psykiske vansker etter tjeneste i Afghanistan, sier Nordstrand.