Israels forsvarsminister krever gransking av regjeringskollega etter opptøyer på militærbaser
Forsvarsminister Yoav Gallant krever at Israels statsminister gransker om landets sikkerhetsminister hindret politiets innsats mot opptøyer i militærleirer.
I et brev til Benjamin Netanyahu tirsdag ber Gallant statsministeren se på Itamar Ben-Gvirs mulige innblanding i å forsinke politiets innsats mot opptøyene dagen før, skriver Haaretz.
Opptøyene startet etter at ni soldater ble pågrepet for grov mishandling av en palestinsk fange i fengselet Sde Teiman. Ifølge sikkerhetskilder ble den palestinske fangen sendt til sykehus med alvorlige skader i underlivet, skader som gjorde at han ikke kunne gå.
Ben-Gvir, som regnes som høyreekstremist og er Israels sikkerhetsminister, omtalte pågripelsene som skammelige og ba IDFs stabssjefer i det israelske forsvaret (IDF) og militærmyndighetene om å støtte soldatene og lære av fengselsvesenet.
I tirsdagens brev sier Gallant at statsministeren også må «ta tydelig stilling mot koalisjonsmedlemmer som deltok i opptøyene».
– Gårsdagens hendelser er et alvorlig slag mot rikets sikkerhet og mot myndigheten regjeringen utøver gjennom IDF, skriver Gallant.
Kim overvar sjøsetting av nytt krigsskip
Nord-Koreas leder Kim Jong-un var fredag til stede da Nord-Korea sjøsatte et nytt krigsskip, en jager som skal kunne fylle flere roller.
– Jageren er utstyrt med de kraftigste våpnene og er perfekt bygget på rundt 400 dager, med egen styrke og teknologi, sier sekretær Jo Chun-ryong i det styrende kommunistpartiet, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.
Kim, som altså var til stede under sjøsettingen i Nampho, takket arbeidere og teknikere for byggingen av den nye jageren.
– Den oppfyller partiets linje om å styrke marinen, legger KCNA til.
Det nye krigsskipet er på rundt 5000 tonn, omtrent like stort som de norske fregattene.
Meslingepidemi sprer seg til ti delstater i USA
USA har registrert nesten 900 tilfeller av meslinger i epidemien som nå har spredt seg til ti delstater, melder smittevernetaten CDCP.
Det foreløpig bekreftede tallet på smittede er 884, tre ganger så mange som i hele 2024. De aller fleste – 646 tilfeller – er i Texas, der epidemien startet for tre måneder siden.
To uvaksinerte skolebarn har hittil dødd av smitte, og en uvaksinert voksen person er død i nabostaten New Mexico.
En rekke andre stater spredt over hele landet har også registrert minst tre tilfeller. De er Indiana, Kansas, Michigan, Montana, Oklahoma, Ohio, Pennsylvania og Tennessee.
Meslinger er svært smittsomt, men vaksinen mot viruset er svært effektiv. Utbruddene finner sted i områder med lav vaksinedekning, blant annet i mennonittsamfunn i det vestlige Texas.
Nettselskaper sliter med å betale flere millioner i strømstøtte
Flere tusen kunder har penger fra den statlige strømstøtten stående på bok hos nettselskapene. Snart kan pengene gå rett tilbake til staten.
Elvia, Norges største netteselskap, opplyser til Nettavisen at de har nærmere 10 millioner kroner på bok, fordelt på 7000 kunder.
Flere nettselskap opplyser til avisen at de sliter med samme problem, de har ikke kontonummeret til kundene.
– Vi har tatt kontakt skriftlig med kundene som har penger til gode hvor vi har opplyst at vi mangler kontonummer for utbetaling. Kundene har blitt oppfordret til å enten kontakte vårt kundesenter eller logge seg inn på Elvia sin «min side» for å registrere kontonummeret der, sier Åsmund Strand Johansen i Elvia til Nettavisen.
Han oppfordrer de som ikke har registrert kontonummeret sitt om å gjøre det, for de kan ikke sitte på pengene for lenge.
– Etter tre år må vi tilbakeføre disse pengene til staten når kundens krav blir foreldet, og vi kan da senere risikere å havne i klagesak med kunden.
Problemet gjelder ifølge Elvia hovedsakelig kunder hvor nettleien betales over regningen fra strømselskapet.
– Kraftleverandørene som har avtale med oss om gjennomfakturering utleverer ikke kontonummer, forteller Johansen.
Widerøe-fly til Aberdeen måtte snu grunnet teknisk feil
Over halvveis til Skottland og Aberdeen snudde et Widerøe-fly med 37 passasjerer om bord. Flyet fra Bergen hadde en liten teknisk feil.
Flyet lettet fra Flesland klokken 18.10, og rakk å komme et godt stykke på vei før det måtte returnere til Vestlandet.
– Årsaken til flyet snudde, var at om det hadde fløyet til Aberdeen, så hadde flyet blitt stående der i lengre tid enn ønsket. Derfor snudde det hjem til Bergen der vår base med flyteknikere holder til, forklarer Widerøes kommunikasjonssjef Catharina Solli til Bergens Tidende.
Hun bekrefter overfor avisen at det var en teknisk feil som var årsaken.
For de 37 passasjerene betyr returen at de ikke kommer seg til Aberdeen før klokken 11 på lørdag.
– Disse beklager vi virkelig overfor, sier Solli.
Dyrehelserapporten: Fôrskandalen fikk alvorlige følger for dyrenes helse
De forhøyede verdiene av D-vitamin i dyrefôret i januar førte til alvorlige helseskader hos dyrene, viser ny rapport.
I februar ble det kjent at en feil hos Felleskjøpet førte til at det ble tilsatt for mye vitamin D i produksjon av kraftfôr.
Fem svinebesetninger og åtte verpehøns besetninger fikk det feilproduserte fôret.
Dyrehelserapporten som ble lansert torsdag viser at grisene som fikk fôret blant annet fikk beinskjørhet, skade på hjerte, stemmebånd og nyrer, samt nedsatt allmenntilstand, opplyser Nationen.
– Dette skadet nyrefunksjonene til dyrene, noe som fører til at beinstrukturen svekkes. Det skjedde gradvis og over tid, og også tilsynelatende friske dyr ville etter hvert blitt syke. I samråd med bøndene besluttet vi at det eneste riktige var å avlive alle de berørte høneflokkene og grisene av hensyn til dyrevelferden, sier fagansvarlig for mattrygghet i Nortura, Astrid Søyland Grødem.
Hønene som ble eksponert for fôret fikk mange av de samme symptomene som svin. Seks av flokkene var Nortura-produsenter, alle disse ble avlivet.
Feilen førte også til at egg til konsum ble tilbakekalt ettersom de ble ansett som en fare for folkehelsen. Nortura tilbakekalte totalt 670 tonn egg.
Forslag: Svensk politi skal få avfyre våpen i flere tilfeller enn i dag
Svensk politi skal få fullmakt til å avfyre våpen i flere situasjoner enn i dag, framgår det av lovforslag.
Reglene som styrer når politiet får bruke sine skytevåpen, anses å være i utakt med tiden, og regjeringen vil erstatte dem med en ny våpenlov.
Regjeringen sier at lovforslaget åpner for at politiet kan avfyre skytevåpen i noen flere situasjoner enn i dag. Men dette betyr ikke uten videre at våpen blir brukt oftere, heter det.
Det stilles fortsatt høye krav om at bruk av skytevåpen skal både være nødvendig og forsvarlig.
– Skytevåpen er et av politiets mest kraftfulle verktøy. Det er derfor viktig at reglene er robuste. De skal være restriktive og samtidig lette å forstå i praktiske situasjoner, sier justisminister Gunnar Strömmer.
I 2023 brukte politiet våpen i 32 hendelser. Den nye loven skal tre i kraft 1. juli 2026.
Forslaget går ut på at politiet får anvende skytevåpen i tre situasjoner, ifølge regjeringen.
* For å avverge alvorlig vold mot politibetjenten selv eller andre personer.
* For å pågripe noen eller hindre en person i å rømme, om personen kan antas å utgjøre en alvorlig fare for andre mennesker eller våpen anvendes.
* For å avverge andre særskilt alvorlig straffbare handlinger eller alvorlige farer for liv og helse.
To personer døde i ulykke på Kebnekaise
To menn i 30-årene er funnet døde på Kebnekaise i Nord-Sverige. Hendelsen anses som en arbeidsulykke.
Den svenske turistforeningen opplyser at de to mennene jobbet for dem.
– Det er en svært tragisk ulykke, og våre tanker får til de rammedes familier, sier generalsekretær Maria Ros-Hjelm i turistforeningen til Aftonbladet.
Et redningsoppdrag ble igangsatt torsdag, men ble midlertidig innstilt som følge av dårlig vær. Klokken 11.30 fredag ble de to funnet i nærheten av et bratt parti ved Halspasset ganske høyt oppe på fjellet, ifølge politiet.
Kebnekaise er Sveriges høyeste fjell og ligger i Kiruna kommune, i nærheten av norskegrensa og Narvik.
Ledende demokrat i Kongressen tror ikke det er flertall i USA for militær intervensjon på Grønland
Demokratenes leder i Representantenes hus, Hakeem Jeffries, tror ikke det er flertall i de to kamrene for en militær intervensjon på Grønland.
Jeffries er på besøk i Danmark, og på et pressemøte fredag sa han at forholdet mellom USA og Danmark har vært sterkt og skal være det også i tiden framover.
– Danmark er ikke en dårlig alliert for USA. Danmark har vært en fremragende alliert, særlig de siste 80 årene, hvor vi har arbeidet sammen for å bygge opp et reglestyrt internasjonalt samfunn, sa Jeffries.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 45,5 øre per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 49,4 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 6,6 øre lavere enn fredag og 51,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,033 kroner per kWh og snittprisen var 1,93 kroner.
Maksprisen lørdag på 49,4 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 12,3 øre lavere enn fredag og 1,056 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 84,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 32,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 2,1 øre per kWh lørdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 3,09 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 0,2 øre lavere enn fredag og 88,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,6 øre per kWh og snittprisen var 12,6 øre.
Maksprisen lørdag på 3,09 øre per kWh er mellom klokken 14 og 15. Den er 0,8 øre lavere enn fredag og 1,061 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 21,02 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.