En av mange uløste gåter rundt polarhelten Roald Amundsen er stemmen hans. Det finnes nemlig ingen kjente opptak av den, men jakten på et opptak pågår for fullt.

– Den stemmen har jeg altså lett lenge etter. Den må jo ligge på et loft et sted, sier arkeolog og forfatter Anders Bache til NTB.

Han er aktuell med boken «Amundsens pass – polarheltens siste reiser», som kommer i bokhyllene fredag. Boken bruker Amundsens siste pass som rød tråd og skildrer de siste tre årene i polarheltens liv.

Bache er fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem, sveitservillaen like sør for Oslo som Amundsen etterlot urørt da han forsvant sporløst i 1928. Huset, som i dag er museum, er proppfullt av gjenstander fra hele verden.

Mens der det finnes lydopptak av polarhelten Fridtjof Nansen, forblir imidlertid Amundsens stemme et av mange uløste mysterier.

– Hadde han en pipete stemme, eller var han grovrøstet? Slikt gjør jo noe med inntrykket av hele historien, sier Bache.

Nesten napp hos japansk radioarkivar

Til tross for at radio var et relativt nytt massemedium i Amundsens dager, snakket han en rekke ganger på radio, både i Norge, USA – og til og med i Japan. I Baches bok er det et fotografi fra da Amundsen talte til det japanske folk sommeren 1927.

– Det er jo så fristende når vi ser bildet av at han snakker inn i mikrofonen og ser han åpner munnen, sier en frustrert Bache.

Bache tok kontakt med radioarkivaren i Japan for å høre om ikke de hadde et opptak av polarhelten? Det viste seg at de hadde det hele loggført, både tidspunkt for talen og innholdet. Men opptak hadde de ikke.

Amundsen var en verdensberømt skikkelse i sin tid og holdt foredrag over hele verden. Bache føler seg sikker på at noen – et eller annet sted – gjorde et lydopptak av ham.

– Jeg er ganske sikker på at han hadde noen i Amerika, venner eller bekjente, som eksperimenterte med lyd og som puttet en mikrofon opp mot ansiktet hans. At noe slikt ligger på en rull et eller annet sted, det er jeg nesten villig til å sette penger på.

– Kanskje fått en diagnose i dag?

Amundsen ble verdenskjent da han ble den første til å nå Sydpolen i 1911. De siste årene i hans liv var derimot viet til å holde foredrag om hans bragder i isen.

– Han var en mann som trengte penger, hadde gått konkurs noen år tidligere, og nå skulle han rett og slett leve av å selge bøker og historier, sier Bache.

I boken skildrer Bache en episode fra juni 1927 da en amerikansk journalist dro kjensel på den verdenskjente polfareren om bord på et dampskip på vei fra USA:

«Han observerer Amundsen. Skriver at han hver morgen oppsøker et av skipets mange dekk, at han søker etter området med færrest folk. Så begynner han å gå. Frem og tilbake, fra babord til styrbord side. Amundsen ser ut som en løve i et bur, skriver journalisten».

– Det er en fantastisk god historie og en god bekreftelse på selve fyren. Jeg tror han var full av energi, det må han ha vært. Kanskje hadde han fått en diagnose med store bokstaver i dag?, undrer Bache.

Dukker stadig opp nye ting

Det som skulle bli Amundsens siste pass, fikk sitt første reisestempel i Tyskland i august 1925. Passet var gyldig til og med august 1928.

Men én måned før passets utløpsdato forsvant Amundsen sporløst. Sjøflyet hans ble borte i nærheten av Bjørnøya sør for Svalbard i forbindelse med en leteaksjon.

Verken flyet eller Amundsen ble noensinne funnet. Amundsen ble bare 55 år gammel.

Men selv om dette snart er 100 år siden gjøres det stadig nye funn knyttet til Amundsen, forklarer Bache. Han ble nylig kontaktet av noen i USA som fant en kiste smekkfull av ukjente bilder og brev knyttet til Amundsen.

– En ting er at slike ting blir gjenfunnet, men en annen ting er historiene bak. Hvordan gjenstandene havnet der, historien bak. Plutselig har man en hel kontekst rundt det, noe som forteller noe om en periode eller hendelse i Amundsens liv.

– Så blir det en brikke i det store puslespillet og bidrar til å danne et større helhetsbilde, sier Bache.