Miljøorganisasjoner holder pusten foran Efta-domstolens behandling av Førdefjord-saken. Vinner de fram, kan seieren bli historisk.
Mandag setter Naturvernforbundet og Natur og Ungdom seg på toget for å være på plass i Luxembourg når høringen i Efta-domstolen starter onsdag morgen.
– Vi gleder oss veldig. Vi er veldig optimistiske og forventer at Efta-domstolen vil gi oss tydelig medhold, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen til NTB.
Striden om Førdefjorden har rast i 16 år. Stridens kjerne er at staten har tillatt dumping av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden fra selskapet Nordic Mining.
Forurensingen vil føre til utrydding av liv i fjorden, mener miljøorganisasjonene, som lener seg tungt på EU og EUs vanndirektiv i saken. Slik forurensning er ulovlig ifølge EUs vanndirektiv og vannforskriften, hevder de.
Vanndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009. Ifølge direktivet kan forurensing bare tillates dersom det er av overordnet etter vesentlig samfunnsinteresse.
– Tingretten la til grunn at aksjonærinteresser og lønnsom drift kan være en slik samfunnsinteresse. Det mener vi er feil, sier Gulowsen.
I januar i år tapte organisasjonene på alle punkter i Oslo tingrett. Men nå ruster de seg for en ny runde i lagmannsretten.
I den forbindelse har organisasjonene bedt om en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen. Håpet er at domstolen vil slå fast at statens tillatelse er i strid med EUs vanndirektiv.
Det vil i så fall gi miljøorganisasjonene et kraftfullt våpen i lagmannsretten. Efta-domstolens tolkninger er veiledende, men tillegges ofte stor vekt.
– Vi antar at vi får sterk støtte fra Efta-domstolen. Det vil bety at lagmannsretten må legge andre prinsipper til grunn enn det tingretten gjorde, sier Gulowsen.
Både EU-kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan Esa har uttalt seg i saken. Begge mener at verken hensynet til privat fortjeneste eller skatteinntekter faller inn under vanndirektivets krav for å tillate forurensning.
– Ellers (…) kunne enhver lønnsom virksomhet bli klassifisert som å være av overordnet samfunnsinteresse, noe som alvorlig ville undergrave vanndirektivet. De interessene som rettferdiggjør et unntak må derfor, ifølge Esa, være direkte fordelaktige for offentligheten, heter det i Esas uttalelse.
Mens miljøorganisasjonene tar uttalelsen til inntekt for sitt syn, mener regjeringsadvokaten, som fører saken for Klima- og miljødepartementet, at Esa og EU-kommisjonen også åpner for at «sosiale og økonomiske hensyn kan begrunne unntak fra forringelsesforbudet i vanndirektivet».
Efta-domstolen har satt av en dag til høringen. En avgjørelse vil trolig komme på nyåret.