Klimaendringer har blitt den viktigste årsaken til utryddelse av amfibier, ifølge ny forskning.
Frosker, padder, salamandere og andre kaldblodige skapninger som lever i fuktige omgivelser, er akutt sårbare for endringer i miljøet.
Ettersom de puster gjennom huden og ikke har fjær, hår eller skjell som beskytter dem, betyr ekstrem varme knyttet til klimaendringene at de raskt blir dehydrerte og mister hekkesteder, som må være fuktige.
Hyppigere, mer intense og mer langvarige stormer, flom og høyere havnivå kan ødelegge deres skoghabitater og yngleplasser.
– I mange tilfeller skjer disse endringene for raskt til at de kan tilpasse seg, sier Kelsey Neam, forsker i spesialistgruppen for amfibier ved Verdens naturvernunion (IUCN). Hun er en av medforfatterne bak studien.
– Klimaendringer er en undervurdert trussel mot amfibier, og vil bli mer tydelig etter hvert som flere data dukker opp framover, legger Neam til. Hun spår en eksepsjonell effekt på amfibiene.
– Vi venter at klimaendringene vil presse arter nærmere utryddelse.
En stor studie fra 2004, Global Amphibian Assesment, viste at amfibier var verdens mest truede virveldyr.
Nå har forskere kommet med en ny vurdering av hvordan det står til med verdens amfibier. Den bygger på en studie publisert i fjor, som evaluerte 8011 arter for IUCNs rødliste. Forskningen baserer seg på et verdensomspennende samarbeid med over 1000 eksperter.
Konklusjonen er klar: Tilstanden for verdens amfibier har forverret seg – forskerne fant at nesten 41 prosent av verdens amfibier er truet. Det vil si at de har status som enten «kritisk truet», «truet» eller «sårbar».
Det representerer en forverring fra 37,9 prosent i 1980 og 39,4 prosent i 2004.
Klimaendringene var den største pådriveren for 39 prosent av statusforverringene fra 2004 til 2022, og påvirket 119 arter, med tap av habitat og forringelse på 37 prosent.
Klimaendringer kan også gjøre andre trusler større, slik som for eksempel branner, sykdom og endringer i arealbruk, bemerker forskerne.
Tap av habitat og skader knyttet til landbruk, infrastrukturutvikling og andre næringer var fortsatt de vanligste truslene, men førte ikke først og fremst til så mange forverringer i statusene til artene.
Derimot var tap av habitat og sykdom – spesielt algesopper, som har rammet amfibier over hele verden siden slutten av 1990-tallet – ansvarlig for 91 prosent av statusforverringene mellom 1980 og 2004. Klimaendringer sto da for 1 prosent av statusforverringene.
Hele 41 prosent av verdens amfibier er truet, og de er mest truet av virveldyrene. Til sammenligning er 27 prosent av pattedyrene, 21 prosent av krypdyrene og 13 prosent av fuglene truet.
– Stort sett er identifikasjon og bevaringsplanlegging av beskyttede områder rettet mot behovene til pattedyr og fugler. Amfibiene blir litt glemt, sier naturverner Jennifer Luedtke fra den USA-baserte organisasjonen Re:wild og hovedforfatter av studien publisert i tidsskriftet Nature.
Forskerne har funnet at fire amfibiearter – en frosk fra Australia, en frosk fra Guatemala, en salamander fra Guatemala og en padde fra Costa Rica – har forsvunnet siden 2004. I tillegg lister de opp 185 arter som muligens kan være utdødd, uten kjente overlevende bestander.
De fleste av de truede artene befinner seg på øyene i Karibia, Mesoamerika, de tropiske Andesfjellene, Kamerun, Nigeria, Madagaskar, Indias vestlige Ghats-fjellkjede og Sri Lanka.
Salamandere er den mest berørte arten.
For eksempel har fem amerikanske salamanderarter opplevd en statusforverring på grunn av branner og mindre fuktig jord forårsaket av tørke og skogbranner, som forskerne sier at klimaendringene har forverret.
I deler av Australia og Brasil er redusert nedbør knyttet til klimaendringene spådd å true reproduksjonen av frosker som er avhengige av høye nivåer av fuktighet i jorda og nedfalne blader for å forhindre at eggene deres tørker ut.
Forskerne som står bak disse funnene, ber om større investeringer og politisk handling for å sørge for at amfibiene, som spiller en nøkkelrolle i ulike økosystemer og kan bidra til å bekjempe klimaendringene, overlever.
De er byttedyr for pattedyr, fugler og reptiler, bidrar til resirkulering av næringsstoffer og bidrar til å opprettholde næringskjeden, som ville kollapset uten dem, ifølge forsker Kelsey Neam. Hun fremhever at det haster å beskytte habitater og kutte klimagassutslipp.
– Ved å beskytte amfibiene, beskytter vi skogene og økosystemene som er sentrale, naturbaserte løsninger for å bekjempe klimaendringer, sier hun.
– En investering i amfibiene er en investering i framtiden til planeten vår.