Helseinfluensere og new age-miljøer er med på å spre konspirasjonsteorier om klimaet, ifølge en organisasjon som følger med på desinformasjon på nettet.

Feilaktige påstander om jordas klima er på ingen måte noe nytt fenomen på internett. Men i 2023 kan det virke som ekstremvær har fyrt opp under flere ubegrunnede konspirasjonsteorier.

Under en hetebølge i Spania i april mottok ansatte i det meteorologiske instituttet Aemet trusler. De kom fra folk som tror myndighetene sprøyter ut stoffer fra fly for å utløse værkatastrofer.

Forestillingen, som ikke har rot i virkeligheten, er en variant av konspirasjonsteorien om såkalte chemtrails.

Ild i tørt gress

Også da skog- og gressbranner herjet på øya Maui i Hawaii, dukket grunnløse påstander og anklager opp. Flere av dem ble avkreftet av faktasjekkere fra nyhetsbyrået AFP.

Ett eksempel var en Tiktok-video som påsto at brannene ble startet med vilje for å få kontroll over landområder og etablere «15-minuttersbyer».

15-minuttersbyen er et konsept for byplanlegging som skal legge til rette for gange, sykkel og offentlig transport. I 2023 har konseptet blitt et hatobjekt for klimakonspirasjonsteoretikere.

Minst hundre mennesker omkom da en av brannene på Maui raserte den historiske byen Lahaina 8. og 9. august. Desperate innbyggere hoppet i sjøen for å unnslippe flammene.

Skogbrannfaren var høy på grunn av tørke og uvanlig vær, og klimaendringene ble framholdt som én av flere faktorer som kan ha bidratt til brannkatastrofen.

Helse og new age

Tiltak mot klimaendringene skal diskuteres på toppmøtet Cop 28, som begynner i Dubai denne uken.

I forkant av møtet har AFP undersøkt trender og tendenser i desinformasjon om klimaet på nettet. Ett av funnene er at det er god grobunn for konspirasjonsteorier som omhandler klimatiltak.

I tillegg viser det seg at teoriene spres i miljøer som i utgangspunktet forbindes med helt andre ting. Uriktige klimapåstander fremmes blant annet av influensere som er opptatt av helse og nyåndelighet, ifølge organisasjonen Climate Action Against Disinformation (CAAD).

– Argumentene er tett knyttet til bekymringer rundt kroppslig integritet, skriver organisasjonen.

Oppsving etter pandemien

En vanlig anklage i denne typen miljøer er at klimapolitikk er et påskudd for å ødelegge folks helse.

CAAD har analysert innlegg av blant andre kroppsbyggere og yogalærere. Desinformasjon om klimatiltak fikk et oppsving idet folk ble mindre interessert i konspirasjonsteorier om koronapandemien.

Én helserelatert klimapåstand som er blitt avkreftet av AFPs faktasjekkere, er at amerikanske byer vil forby kjøtt og meieriprodukter.

Mens noen av konspirasjonsteoriene er av nyere dato, har mange såkalte klimaskeptikere lenge vært flittige brukere av sosiale medier. Både miljøforkjempere og FN er bekymret for at de som avviser klimaforskningen, får for stor plass på digitale plattformer.

Desinformasjon om klimaproblemet forsinker forsøk på å løse det, mener visegeneralsekretær Melissa Fleming i FN.

Trusler mot forskere

Flere klimaforskere forteller om en økende mengde trusler og trakassering i 2023.

Dette er ikke noe nytt fenomen, men omfanget og intensiteten skal ha blitt verre på meldingstjenesten X, tidligere kjent som Twitter.

Forskeren Peter Gleick kunngjorde i vår at han ville slutte å poste på Twitter siden intensiteten i trakasseringen hadde «gått til himmels».

– Det har vært en massiv endring, sa den britiske professoren Mark Maslin på samme tid til The Guardian.

Også han fortalte om en økende mengde trakassering rettet mot klimaforskere på Twitter. Maslin satte endringen i sammenheng med at Twitter ble overtatt av milliardær Elon Musk, som sa opp mange ansatte som jobbet med å moderere plattformen.