I november ble globale temperaturrekorder igjen slått med svært store marginer. – Tallene ser helt sprø ut, sier klimaforsker.
Tallene for november ble presentert av EU-forskere onsdag, samtidig som verdens land er samlet til klimatoppmøte i Dubai.
Mens Norge har hatt en svært kald periode, er situasjonen stikk motsatt de fleste andre steder i verden.
I seks måneder på rad har den globale snittemperaturen ligget på rekordhøye nivåer. De tre siste månedene er de gamle rekordene slått med svært store marginer.
– Det er urovekkende høye tall, selv når man tar hensyn til den globale oppvarmingen, sier forsker Bjørn Samset ved klimaforskningsinstituttet Cicero.
Samset sier målingene av høstens temperaturhopp «ser helt sprø ut». Men de er bekreftet av flere uavhengige instanser.
Ikke minst i havet har det i 2023 vært stadig nye temperaturrekorder. Samtidig har verden vært vitne til ekstremvær som har overgått alt man tidligere har observert. Eksempler er enorme skogbranner i Canada, intense hetebølger i Sør-Amerika og rekordregnet i Hellas under stormen Daniel.
Uværet som rammet Hellas, førte til voldsom nedbør i Libya noen dager senere. Her døde mange tusen mennesker i flom da to gamle demninger brast.
Ifølge Samset har utviklingen «skremt selv garvede klimaforskere». En av grunnene er at de ikke helt forstår hvorfor utslagene i år har vært så store.
Hovedårsaken er den globale oppvarmingen, men det store spørsmålet er hvilke andre faktorer som spiller inn.
I en rekke land jobber forskere intenst med å prøve å forstå hva som ligger bak årets temperaturhopp.
– Veldig mye arbeid er i gang, sier Samset til NTB.
Værfenomenet El Niño antas å medvirke til de økte temperaturene. Noen har i tillegg pekt på en undersjøisk vulkan som hadde utbrudd i Stillehavet. Store mengder vanndamp steg opp i atmosfæren, og kan ha bidratt til oppvarmingen.
Men etter hvert som forskerne har sett nærmere på saken, har en annen mulig forklaring fått større oppmerksomhet. Og den er mer bekymringsfull.
– Det som det kanskje jobbes mest med nå, er hvor mye det betyr at vi fjerner luftforurensing, sier Samset.
Paradoksalt nok kan et miljøtiltak ha medvirket til årets ekstremvarme. Grunnen er at luftforurensing med svovelpartikler har en avkjølende effekt på kloden.
Når det blir mindre forurensing og mindre svovel i lufta, vil temperaturen gå noe opp.
Denne avkjølende effekten har lenge vært kjent. Spørsmålet nå er om effekten er sterkere enn antatt.
I så fall kan kutt i luftforurensing i Kina og renere skipsdrivstoff ha gitt årets temperaturer et ekstra løft.
Muligheten uroer klimaforskere. For hvis partiklenes avkjølende effekt er undervurdert, betyr det trolig også at klimagassenes oppvarmende effekt er større enn antatt.
Mye av oppvarmingen kan da ha blitt «maskert» av luftforurensingen.
– I så fall vil vi se raskere oppvarming framover, sier Samset.
En som tror på denne forklaringen, er den kjente klimaforskeren James Hansen. For en måned siden kom han med en ny studie med en oppsiktsvekkende konklusjon: CO2 er en mye kraftigere klimagass enn vi har trodd, og vi er på vei mot nesten 5 graders oppvarming hvis CO2-innholdet i lufta dobles fra førindustrielt nivå.
Slett ikke alle er enige med Hansen, og forsker-nestoren fikk krass kritikk fra en del av sine kolleger. De mener grunnlaget for studien hans er for tynt.
Samset mener kritikken delvis er fortjent. Samtidig er konsekvensene svært store dersom Hansen skulle ha rett.
– Jeg er enig i at det er en risiko for at den globale oppvarmingen vil gå raskere. Det vil være veldig dramatisk, sier Samset.
Cicero-forskeren mener det er mulig at årets «sprø» varmerekorder hovedsakelig skyldes tilfeldigheter og naturlige variasjoner. Men han er redd for at James Hansen i alle fall delvis viser seg å få rett.
Allerede mener Samset og andre Cicero-forskere at de kan slå fast at 1,5-gradersmålet ikke vil bli nådd. De tror ikke lenger det er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
På klimatoppmøtet i Dubai er 1,5-gradersmålet fortsatt helt sentralt. Mange av deltakerne holder dette fram som selve hovedmålet for forhandlingene.
Samtidig påpeker flere at oppvarmingen uansett må bremses og at « hver tidels grad teller» .
Etter seks måneder med globale temperaturrekorder er det ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste C3S ikke lenger tvil om hva fasiten blir for 2023 samlet sett.
– 2023 er det varmeste registrerte året i historien, sier C3S' visedirektør Samantha Burgess i en uttalelse.
De internasjonale klimaforhandlingene har pågått i nesten 30 år, og en del land har klart å kutte sine klimautslipp. Likevel har de globale utslippene så langt fortsatt å øke.
Foreløpige tall fra Global Carbon Project tyder på at økningen i CO2-utslippene i år blir på 1,1 prosent.