En ny dateringsmetode for levninger og gjenstander viser at steinredskaper som er funnet i det vestlige Ukraina, er de eldste som vitner om menneskelig virksomhet.
Den nye metoden viser at Homo erectus var spredt på det europeiske kontinentet for 1,4 millioner år siden, flere hundre tusen år tidligere enn det som har vært oppfatningen til nå.
Steinredskapene er blant de mest primitive som er funnet noen gang, og de ble avdekket allerede på 1970-tallet nær byen Korolevo i de karpatiske fjellsidene ved Tysa-elven. Dette er like ved Ukrainas grense til Ungarn og Romania.
De primitive redskapenes alder har imidlertid vært et mysterium lenge. Den nye metoden går nye veier i å bestemme alderen på det sedimentlaget som gjenstandene ble funnet i. Dette kan gi nøkkelopplysninger om hvordan menneskearten Homo erectus først spredte seg i Europa i periodene med varmt klima mellom istidene.
Forskerne har konkludert med at de enkle redskapene ble lagd av arten Homo erectus, en menneskeart som økte i omfang og utbredelse for rundt to millioner år siden, og som spredte seg i Afrika, Asia og Europa før arten forsvant for rundt 110.000 år siden.
– Det er ikke funnet beinrester i Korolevo, bare steinredskaper. Men alder plasserer funnet til den tiden da Homo erectus var den eneste menneskelige arten på disse kanter. Vi vet lite om våre eldste forfedre, men de brukte steinredskaper for å partere dyr og kjente trolig til bruken av ild, sier den tsjekkiske arkeologen Roman Garba. Han er hovedforfatter for artikkelen i Nature, der de nye opplysningene er presentert.
Homo erectus var den første arten i evolusjonær linje av individer med kroppsproporsjoner lik dagens art, Homo sapiens, men med vesentlig mindre hjerne.
Redskapene som er funnet, er laget av vulkansk stein og utformet i det som kalles Oldowan-stilen. Det er snakk om grovt tilhogde skjære- og skrapegjenstander og helt elementære splintstykker som kunne brukes til å kutte kjøtt. Men de utgjør starten på utviklingen av menneskelig teknologi.
Inntil nå har de eldste funnene av Homo erectus i Europa blitt gjort i Atapuerca i Spania. Disse er rundt 1,1-1,2 millioner år gamle.
Funnene i Korolevo kan gi nytt innsyn i den ruten Homo erectus brukte for å befolke Europa. Det er funnet beinrester fra Homo erectus som er 1,8 millioner år gamle i Kaukasus i Georgia, et utgravningssted som heter Dmanisi.
– Koblet sammen med opplysningene fra Korolevo synes det som om Homo erectus entret Europa fra øst eller sørøst og fulgte elva Donau, sier Garba.
Medforfatter John Jansen sier at Korolevo er det nordligste punktet de har funnet for utbredelsen av Homo erectus, et vitnesbyrd om deres hardnakkethet og utholdenhet.
Det har vært notorisk vanskelig å tidsbestemme utgravningssteder som Korolevo. Den siste studien har gjort dette ved å studere jordlaget der funnene ble gjort, sammenlignet med lagene som har lagt seg over gjennom hundretusener av år.
– Jorda blir kontinuerlig bombardert av kosmiske stråler fra universet. Når disse strålene, hovedsakelig protoner og alfapartikler, trenger gjennom jordas atmosfære, genererer de en ny overrisling med partikler. Dette er mest nøytroner og muoner som trenger ned gjennom jordsmonnet, sier genforsker og medforfatter Mads Knudsen ved Aarhus universitet.
Disse partiklene reagerer med mineraler i stein og produserer radioaktive nuklider, en klasse av atomer. Det aktuelle sedimentet fra Korolevo ble tidsbestemt ved hjelp av to nuklider, takket være deres ulike tempo på veien mot radioaktiv svekkelse.
Europa ble senere kolonisert av andre menneskearter som Homo heidelbergensis og neandertalere. Homo sapiens, det moderne menneskets gruppe, oppsto i Afrika for rundt 300.000 år siden og spredte seg i stort antall i Europa for rundt 40.000–50.000 år siden.
Homo erectus møtte et Europa bebodd av store pattedyr som mammuter, neshorn, flodhester, hyener og sabeltannkatter.
– De var mest sannsynlig åtseletere som tok for seg av kadavre etterlatt av hyener og andre rovdyr. Det som tiltalte dem med Korolevo, var trolig store funn av vulkansk stein som var forholdsvis lett å forme til redskaper, sier Garba.
Og forskerne tror ikke Korolevo er stedet med de eldste bosetningene.
– Spørsmålet er ikke «om», men «når» vi finner funnsteder som er like gamle eller eldre i land som Ukraina, Romania, Bulgaria og Serbia, sier Garba.