Svovelreduksjon i drivstoffet til skipstrafikken kan gi et utilsiktet klimasjokk. Forskere hevder det dobler økningen i global oppvarming dette tiåret.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO innførte i 2020 nye reguleringer som påla skipstrafikken å gå over til drivstoff med mindre svovelinnhold enn før. Utslippene av svoveldioksid er nå redusert med 80 prosent.

Bieffekten av at skadelig forurensning forsvinner, er at partiklene som tidligere reflekterte sollyset ikke lengre er der. Lufta blir klarere, og oppvarmingen øker.

– Uten partikler i luften ville vi hatt 0,5 grader større oppvarming enn nå. Men nå er denne effekten på vei ned, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning, Cathrine Lund Myhre, til NTB.

– Dobler oppvarmingen

Spørsmålet er hvor mye effekt reduksjonene i forurensning fra skipstrafikken vil få på klimaet. I en nylig publisert rapport legger klimaforskere så stor vekt på utslippsreduksjonen at de kaller effekten et «sjokk».

Det internasjonale forsøket på å bedre luftkvaliteten ved å kreve at skipsfarten går over til mer miljøvennlig drivstoff har ifølge rapporten gitt mer global oppvarming.

– Den raske reduksjonen hadde en sjokkeffekt på planeten. Ved å minske skyenes kapasitet til å reflektere energien fra sollyset har vi fått en sterk oppvarming som resultat. Det vil grunnleggende doble takten i oppvarmingen i 2020-årene, sier Tianle Yuan til nyhetsbyrået AFP.

Han er hovedforfatter bak rapporten «Abrupt reduction in shipping emission as an inadvertent geoengineering termination shock produces substantial radiative warming» som er publisert i Nature-publikasjonen Communications earth and environment.

Kritisk til metode

Norske klimaforskere er kritisk til metodene som er brukt for å slå fast at vi står overfor et klimasjokk.

– Mange forskere er uenige i at dette vil doble takten på økningen av den globale oppvarmingen. Det er ikke konsensus for dette blant klimaforskere, sier forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning, Gunnar Myhre, til NTB.

Fjoråret ble det varmeste året globalt som er målt i moderne tid. Forskerne bak rapporten mener at utslippsreduksjonene har et betydelig medansvar.

– IMO2020-tiltakene har så stor virkning at den sterke oppvarmingen som ble registrert i 2023, vil bli den nye normen, heter det i rapporten.

Kraftig opphopning

Denne forskergruppen er bare en av flere som ser på sammenhengen mellom redusert forurensning fra skip og økt oppvarming. IMO-regulativet har blitt framsatt som en hypotese for å forklare de høye temperaturene i fjor.

De ser alle at det var mye varme som hopet seg opp i en energiubalanse, og at oppvarmingen var kraftig. Men de drar ikke samme konklusjon. I en studie som ikke er publisert, men under diskusjon, kommer Cicero fram til at effekten kanskje er halvparten av det som presenteres i rapporten.

Rapporten beskriver store geografiske forskjeller i beregnet virkning av utslippsreduksjonene. Over det meste av verdenshavene beregnes reduksjonen av partikler til under 10 prosent. Dette fordi den internasjonale skipstrafikken går i korridorer.

Menneskeliv er spart

Men i det nordlige Stillehav og Nordatlanteren kan partiklene minske med over 10 prosent. I Norskehavet og utenfor Vest-Europa kan virkningen være 25 prosent.

– Vi vet at disse partiklene har blitt redusert en del de siste tiårene også over land. Det har vært med på at vi nå har en akselererende oppvarming. Overgangen fra kullkraftverk har redusert forurensningen særlig over Europa, men også USA. Det samme har skjedd i Kina det siste tiåret. De siste to tiårene har vi fått mye klarere luft mange steder. Mange menneskeliv er spart på grunn av helseeffekten, sier forskningsleder Gunnar Myhre til NTB.

Bruker for enkle modeller

Hans hovedinnvending mot rapporten er at forskergruppen ikke ser på virkningene over land, og at hypotesene om oppvarming ikke blir prøvd ut i reelle og robuste klimamodeller.

– De har et brukbart estimat på å kvantifisere strålingseffekten. Det virker ganske holdbart. Men når de har omsatt det til temperaturendring, har de brukt enkle modeller som ikke henger sammen med hvordan vi normalt ser på temperaturutvikling. De har ikke brukt en klimamodell, men en særdeles forenklet modell, sier Myhre.