Samtidig som effektene av klimaendringene eskalerer, har fattige land fått mindre hjelp til å tilpasse seg endringene.
Ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram (Unep) falt den internasjonale finansieringen av klimatilpasning i utviklingsland med 15 prosent i 2021. Dette er det siste året der omfanget av finansieringen er beregnet.
– Samtidig som behovet øker, så stagnerer innsatsen, sier FNs generalsekretær António Guterres.
Han peker på at stormer, skogbranner, flommer, tørkeperioder og ekstreme temperaturer har forverret seg – og at ytterligere forverring er ventet.
De nye tallene viser at det udekkede behovet for finansiering av klimatiltak i fattige land er større enn antatt. Årlig mangler det mellom 194 og 366 milliarder dollar, ifølge Unep.
Summene som faktisk ble brukt på dette formålet i årene fram mot 2021, var langt mindre: om lag 25 milliarder dollar per år.
Unep peker på at klimatilpasning kan spare enorme pengesummer på lengre sikt. Det anslås at hver milliard dollar som brukes på å unngå flom langs kysten, vil bidra til å unngå 14 milliarder dollar i ødeleggelser.
I 2009 lovet rike land å bidra med 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. Summen skulle omfatte ulike typer finansiering både av utslippskutt og tilpasningen til klimaendringene.
Men løftet er så langt ikke blitt fullt ut innfridd, og det aller meste av pengene er gått til utslippskutt.
Også brorparten av Norges støtte til klimatiltak går til utslippskutt, ifølge Kirkens Nødhjelp. Organisasjonen viser til en tidligere undersøkelse som tydet på at bare 10 prosent av Norges klimafinansiering gikk til tilpasning.
– Norge ligger dårlig an, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten i en uttalelse.