Byggingen av Norge og Tysklands nye ubåter kom i gang tirsdag. Første ubåt leveres i 2029.
Norge og Tyskland har bestilt identiske ubåter i et langsiktig samarbeid der også sjømålsraketter inngår. Tirsdag var det produksjonsstart i Kiel.
– Byggingen av verdens beste konvensjonelle ubåt begynner nå, med levering til Norge i 2029. Den lange byggeperioden er ikke uvanlig for ubåter av denne størrelsen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) som tirsdag var i Kiel i Tyskland i forbindelse med oppstarten.
– Ubåter gjør Norge tryggere. Ubåter er en sentral militær kapasitet for Norge. Evnen til å operere skjult, kombinert med stor slagkraft, bidrar betydelig til Forsvarets avskrekkende effekt. Ubåter er en strategisk kapasitet med stor betydning for Forsvarets operative evne og alliert samarbeid.
Forsvarsdepartementet skriver i en pressemelding at det for første gang tas i bruk nye teknologiske muligheter som gjør det mulig å operere i skjul i grunne farvann i Østersjøen.
Ubåtene skal etter planen kunne operere effektivt i alle forhold, fra skjærgården til åpent hav.
– Samarbeidet med Tyskland vil sikre at Norge får de ubåtene vi trenger. Samarbeidet gir store besparelser og gode muligheter for norsk industri, sier Gram.
Norge og Tyskland håper flere land blir med på det strategiske samarbeidet.
– Vi tar med dette et stort steg i riktig retning for å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet innenfor Nato, gjennom å samarbeide med Tyskland om to store systemer: ubåter og sjømålsraketter, sier forsvarsministeren.
Han mener samarbeidet kommer til å styrke forsvarsindustrien her hjemme også.
På samme måte som Norge anerkjenner tysk spisskompetanse på ubåter, anerkjenner tyskerne Norges spisskompetanse på raketter, sier Gram.
– Tyskland kommer på sikt til å utruste alle sine fregatter med nye raketter, og dette vil da bli standardsystemet i både den norske og den tyske marinen. Det sikrer at Sjøforsvarets raketter har en enda større internasjonal brukergruppe, noe som gir stordriftsfordeler og et robust internasjonalt fagmiljø, sier Gram.
Forsvaret er i gang med å bygge et vedlikeholdsverft ved Haakonsvern i Bergen. Det skal støtte både de norske og tyske båtene. Det etableres også et felles fagmyndighetskontor i Norge som skal styre og lede arbeidet med ubåtene.
– Grunnen til dette er muligheten for å spare penger gjennom hele ubåt-klassens levetid gjennom å samarbeide om vedlikeholdet av helt like ubåter, avslutter Gram.
Samtidig har forsvarssjefen uttrykt ønske om å øke antallet ubåter fra fire til seks. Forsvarsdepartementet opplyser at de skal ta stilling til det i arbeidet med den nye langtidsplanen for Forsvaret.
Norge har bestilt 54 Leopard-stridsvogner fra Tyskland.
Gram undertegnet på vegne av Norge også en ny forsvars- og sikkerhetsavtale da han var i Tyskland.
Avtalen skal utdype og utvide samarbeidet mellom Norge og Tyskland om dette, opplyser Forsvarsdepartementet.
– Jeg setter stor pris på det strategiske bilaterale samarbeidet når det gjelder sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er av felles interesse at vi fortsetter å utdype og utvide dette samarbeidet, sier Gram.
– En ny sikkerhetssituasjon i Europa har gjort det klart at vi må samarbeide tettere. Vi er sterkere sammen. Forsvarsteknologi er også dyrt, og vi må drive ned kostnadene gjennom samarbeid, sier Gram.