Bruksendringer og overdreven utnyttelse av natur truer norsk velferd og økonomi. Naturrisiko må med i alle beslutninger, både offentlig og privat, mener utvalg.
– Natur over hele verden forringes raskere enn noen gang tidligere i menneskehetens historie, til tross for innsatsen som gjøres for å ta vare på den, skriver Naturrisikoutvalget i utredningen som ble overlevert klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mandag formiddag.
Naturtap, klimaendringer og forurensning forsterker hverandre og gir effekter som har alvorlige konsekvenser for naturen og samfunnet. Norsk økonomi generelt – og primærnæringene spesielt – er utsatt. Det er derfor avgjørende at myndigheter og næringsliv i større grad vurderer naturrisiko når beslutninger skal tas, mener utvalget.
– Vårt viktigste budskap er at dette er en ekte økonomisk risiko, enten vi snakker om offentlig sektor, privat næringsliv eller deg og meg. Og det må vi ta hensyn til på en annen måte enn vi har gjort før, sier utvalgsleder og leder for institutt for finans ved Norges handelshøyskole (NHH), Aksel Mjøs, til NTB.
Bakteppet er at akselererende menneskelig påvirkning forårsaker ifølge utvalget et globalt naturtap som svekker naturens bidrag til mennesker og truer velferden:
– Naturtapet rammer alle, men fattige og sårbare rammes hardest, og det vil kunne gi alvorlige konsekvenser for dagens unge og kommende generasjoner, heter det i rapporten.
Norsk økonomi eksponert
Naturrisikoutvalget ble oppnevnt av regjeringen sommeren 2022. Utvalget skal beskrive begrepet naturrisiko, vurdere hvordan norske næringer og sektorer er og kan bli berørt av tap av natur og naturmangfold og se på hvordan berørte aktører i Norge kan analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte.
* I løpet av de siste 50 årene har verdens folketall doblet seg, uttaket av naturressurser som mat og energi tredoblet seg, den globale økonomien nær femdoblet seg og verdenshandelen har tidoblet seg.
* Arealbruksendringer bidrar til en firedel av den globale oppvarmingen.
* Rundt 85 prosent av våtmarkene er forringet eller ødelagt. Dette svekker økosystemenes evne til å lagre karbon og vann, og til å demme opp for ekstremvær som flom og tørke.
Utvalget kommer i den over 300 sider lange rapporten med en rekke anbefalinger og lanserer blant annet en fem trinns analyse- og beslutningsveileder. Den skal hjelpe bedrifter og myndigheter til å identifisere risiko og sårbarhet for naturtap og arealbruksendringer før en beslutning blir fattet.
Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen sier at rapporten er et godt utgangspunkt for analyser og verktøy som trengs for å håndtere naturrisiko.
– Vi trenger naturen for å leve gode liv. Vår økonomi og vår velferd er avhengig av naturen, derfor er det svært viktig at vi nå får råd om verktøy som kan hjelpe oss å vurdere farene ved at natur forringes, skriver han i en epost til NTB.
Vil endre mandatet
Utvalget understreker at det er essensielt å inkludere både nasjonale og globale forhold i analysen av den samlede naturrisikoen til aktører i Norge. Det betyr blant annet at pensjonsfondene som skal ivareta den norske velferden i framtida, må ta inn naturrisikovurderinger i sine investeringsbeslutninger – og ikke minst bruke sin aksjonærmakt til å få selskapene de er investert i, til å redusere negativ naturpåvirkning.
– Også for virksomheter som er eksponert mot de globale finansmarkedene, vil det internasjonale bildet kunne være av avgjørende betydning. Dette gjelder for eksempel Statens pensjonsfond utland (SPU), som bare investerer utenfor Norge.
Mandatet til det rådgivende utvalget for klimarisiko i oljefondet bør derfor utvides til også å omfatte naturrisiko, anbefaler naturrisikoutvalget.
– Fondet og Norges Bank Investment Management (NBIM) er veldig bevisste på naturrisiko fra før, så vår anbefaling må ikke tolkes dit hen at de ikke gjør godt arbeid, det gjør de absolutt. Men de har opprettet klimarisikoutvalget, og vår oppfordring er at de tar hensyn til naturrisiko også der, sier Mjøs.