62 prosent av NHOs medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov, viser en ny undersøkelse. Samtidig har mange fått øynene opp for kunstig intelligens.
– Årets barometer viser at over halvparten av våre medlemsbedrifter tror KI vil være viktig for vekst og konkurranseevne, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO i en epost til NTB.
På NHOs kompetansebarometer for 2023, som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har laget, har bedriftenes totale udekkede kompetansebehov gått ned med 3 prosent siden 2022 til 62 prosent.
Ifølge undersøkelsen er IKT det området som i størst grad etterspørres på tvers av bransjeskillene, og samlet oppgir 36 prosent av medlemsbedriftene å ha et udekket kompetansebehov på dette feltet. Her skilles det mellom det generelle behovet for IKT-kompetanse hos de ansatte, og virksomhetenes behov for å rekruttere nye personer med IKT som fagbakgrunn.
Blant dem som svarer at de generelt mangler kompetanse innen IKT, ser NHO en særlig økning i interessen for kunstig intelligens (KI).
I 2023 etterspurte 46 prosent av virksomhetene mer kompetanse på dette feltet, mot bare 27 prosent i 2022.
– Kunstig intelligens er i rask utvikling. Med mer tilgjengelig data, bedre algoritmer og kraftigere regneressurser er det gjort enorme fremskritt på kort tid, sier Almlid.
60 prosent av bedriftene i undersøkelsen mener at kunstig intelligens vil bli relevant for dataanalyse og mønstergjenkjenning, mens 59 prosent tror at teknologien vil påvirke hvordan de gjennomfører administrative oppgaver, som fakturering og ordrehåndtering.
Det er likevel langt flere som svarer at de er optimistiske til kunstig intelligens, enn de som svarer at de allerede har tatt i teknologien i bruk – det har nemlig kun en av fem medlemsbedrifter gjort.
– Vi tror det kan ha sammenheng med at svært mange bedrifter ser at KI vil komme til å påvirke virksomheten, men at langt færre har kommet i gang med å jobbe helt konkret med det, sier Almlid.
– Så lenge man ikke har en tydelig plan for hvordan man kan bruke KI i bedriften, kan man heller ikke definere hvilken kompetanse man trenger. Så her har vi en jobb å gjøre, sier han.
Andre etterspurte kompetanseområder innen IKT er digital sikkerhet (43 prosent), kommunikasjon og samarbeid på digitale plattformer (36 prosent) og programmering (32 prosent).
Etterspørselen blant bedriftene er høyest etter arbeidstakere med utdannelse innen ingeniør- og tekniske fag (44 prosent) og håndverksfag (44 prosent), etterfulgt av IKT (23 prosent) og samfunns- og juridiske fag (14 prosent).
Fordelt etter utdanningsnivå oppgir 76 prosent av virksomhetene at de søker arbeidstakere med videregående opplæring i yrkesfag. Deretter følger fagskoleutdanning (68 prosent), personer med bachelorgrad (61 prosent) og personer med mastergrad (48 prosent).
Her er det store regionale forskjeller, og behovet etter arbeidstakere med yrkesfaglig utdannelse er klart størst blant virksomhetene i mindre sentrale strøk.
På spørsmål om hva som er grunnen til det udekkede kompetansebehovet, svarer nær to av tre virksomheter at de har forsøkt å rekruttere personer det siste året, uten å ha fått tak i den ønskede kompetansen.
På samme tid sier en av fire bedrifter at de ikke klarer å holde på den kompetansen de har, og at de ikke klarer å tilby like gode vilkår som konkurrentene.