Den globale snittemperaturen har ligget på rekordhøye nivåer helt siden i fjor sommer, ifølge EU-forskere.
EUs klimaovervåkingstjeneste C3S opplyser at temperaturene steg til nye høyder også i februar.
Gjennomsnittstemperaturen i verden lå 0,12 grader over forrige februarrekord fra 2016, ifølge forskernes beregninger. Avviket fra nivået i førindustriell tid var på 1,77 grader.
I verdenshavene var den gjennomsnittlige overflatetemperaturen den høyeste som noen gang er registrert, uavhengig av årstid.
I ni måneder på rad er det satt ny global varmerekord for den respektive måneden.
– Februar slutter seg til den lange rekken av rekorder, sier C3S-sjef Carlo Buontempo i en uttalelse.
Han legger til at klimaet responderer på de stadig økende konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren.
– Klarer vi ikke å stabilisere dem, vil vi uunngåelig stå overfor nye globale temperaturrekorder og konsekvensene av dem.
I mange land har uvanlig varme fortsatt inn i 2024 etter tilsvarende forhold i fjor høst. 2023 er det varmeste året som så langt er registrert på verdensbasis.
– Klimarekordene falt som dominobrikker, sa C3S' visedirektør Samantha Burgess da tallene for fjoråret var klare.
For verdenshavenes del ble den forrige måneds-varmerekorden satt i august i fjor. Denne holdt altså bare i et halvt år.
Særlig i starten av februar var det ekstremt varmt mange steder i verden. I fire dager på rad var den globale snittemperaturen 2 grader høyere enn i førindustriell tid, ifølge EU-forskerne.
Avisa The Guardian siterte værstatistikeren Maximiliano Herrera, som kalte strømmen av nye rekorder fra tusenvis av værstasjoner «fullstendig galskap».
Å hindre at temperaturen på kloden permanent blir liggende over 2-gradersgrensen, er et av verdenssamfunnets viktigste klimamål.
Mens vinteren i perioder har vært kald i Norge, har bildet vært motsatt i Europa sett under ett.
Vinteren i Europa var den nest varmeste som noen gang er registrert, ifølge C3S, som er en del av EUs Copernicus-program. Rekorden ble satt for fire år siden.
I februar var den beregnede snittemperaturen i Europa 3,3 grader høyere enn nivået i perioden 1991 til 2020.
Ellers i verden var måneden varmere enn normalt nord i Sibir, i deler av Nord-Amerika, i storparten av Sør-Amerika, i store deler av Afrika og vest i Australia.
I tillegg til den gradvise globale oppvarmingen antas det naturlige værfenomenet El Niño å ha bidratt til ekstremt høye temperaturer det siste året.
Nå er El Niño i ferd med å avta, og det knytter seg derfor stor spenning til hva som skjer med temperaturene i månedene framover.
Utviklingen det siste året har skapt bekymring for om klimaendringene er i ferd med å akselerere. Blant forskerne er det delte meninger om dette, men det antas at bildet vil bli klarere utover i 2024.
Mindre partikkelforurensing og et undersjøisk vulkanutbrudd i Stillehavet er lansert som mulige medvirkende årsaker til de høye temperaturene det siste året.