Med en gjennomsnittlig pris på 34 øre per kilowattime var Nord-Norge det eneste området i Nord-Europa der strømprisene faktisk økte i år.

Mens alle de andre prisområdene i Norge og Nord-Europa hadde en reduksjon i strømprisene fra rekordåret 2022, fikk nordlendingene en gjennomsnittlig prisøkning på 36 prosent i år, viser Europowers oversikt over strømprisene i Norge for 2023.

Strømkunder i prisområdet NO4 betaler ikke merverdiavgift, og gjennomsnittlig pris er mye lavere enn prisområdene i Sør-Norge, men mens strømprisene på Østlandet falt med 65 prosent fra 2022 til i år, gikk det altså motsatt vei i nord.

På Østlandet betalte strømkundene i snitt 76 øre per kilowattime gjennom året, en nedgang på 118 øre fra året før. Prisen er omtrent som i 2021, men cirka dobbelt så høy som i 2019, som er det siste året som regnes som et ganske normalt år for strømprisen.

Nest dyreste året

Prisene i Bergen, prisområde NO5, lå på samme nivå som Østlandet. Det ble det nest dyreste året noensinne for denne delen av Vestlandet.

For NO2, Sør- og Sørvestlandet, var prisen derimot høyere og lå på 90 øre i snitt. I tre av fire timer lå strømprisen over 70 øre kilowattimen, som var grensen for å få strømstøtte fra staten.

– Prisforskjellen til resten av Sør-Norge er større enn noen gang, skriver Europower

Året det var så bratt

For Midt-Norge, som er strømområde NO3, var snittprisen i år 44 øre per kilowattime. Prisen steg med ett øre sammenlignet med i 2022, men ettersom strøm forhandles i euro, falt den litt likevel. Trønderne har ikke hatt like dyr strøm siden kriseåret 2010 da prisen lå på 46,5 øre for en kilowattime.

Alle strømregionene har mange tilfeller der strømprisen har vært negativ gjennom året. Dette har typisk skjedd når strømforbruket har vært lavt og det er kommet store mengder uregulerbar kraft, som vind eller solenergi, ut i nettet.

2022 var året da strømprisene sprengte taket for hva man trodde var mulig. Et brått og dramatisk kutt i importen av russisk gass til Europa, kombinert med krig i Ukraina, førte til en omfattende energikrise og prishopp på gass og dermed elektrisitet.

Ettersom Norge med sine 14 utenlandskabler er del av det europeiske kraftsamarbeidet, smittet de skyhøye prisene over på det norske markedet, aller mest i de tre sørlige prisområdene NO1 (Østlandet) og NO5 (Bergen), men kanskje særlig i NO2 (Sør- og Sørvestlandet) hvor flere av utvekslingskablene ligger.