270 millioner kroner blir Norges bidrag til det nye internasjonale fondet som skal sikre støtte til fattige land som rammes av klimakatastrofer.
Det opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han holdt Norges hovedinnlegg på klimatoppmøtet i Dubai lørdag.
– Ødeleggende effekter av klimaendringene er allerede tydelige, sa Støre i talen.
Formålet med tap og skade-fondet er å kanalisere pengestøtte til fattige og sårbare land som rammes av konsekvenser av klimaendringene.
Allerede første dag på klimatoppmøtet ble det overraskende enighet om hvordan fondet i praksis skal fungere.
– Det siste året har vi blant annet sett voldsomme flommer og skogbranner mange steder i verden. Konsekvensene av klimaendringene ser vi her og nå, sier Støre i en uttalelse.
– Tap og skade på grunn av klimaendringer er dessverre en utfordring som bare vil bli større fremover, legger han til.
At fondet skal opprettes, ble besluttet på klimatoppmøtet i Egypt i fjor. Men lenge var det uklart hvordan fondet skal fungere, hvem som skal bidra med penger og hvem som kan få støtte.
Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) sier til NTB at det som kalles tap og skade, lenge har vært et sårt punkt i klimaforhandlingene.
– Dette er en utrolig gledelig og veldig viktig utvikling, sier Tvinnereim om at fondet nå kommer på plass.
Etter enigheten om fondet torsdag kom en rekke rike land raskt på banen og kunngjorde sine bidrag. Tyskland gir 100 millioner dollar, tilsvarende over 1 milliard kroner.
USA nøyer seg i første omgang med 17,5 millioner dollar, noe som er mindre enn Norges bidrag.
Tvinnereim sier det var litt overraskende at det så raskt kom betydelige summer inn i fondet.
– Jeg tror de aller fleste givere trodde pengepåfyllingen ville skje neste år, sier hun.
– Vi har kastet oss rundt for å være med på spleiselaget nå, legger hun til
De første fire årene er det Verdensbanken som skal forvalte fondet, som får et eget styre og sekretariat. I styret skal det sitte representanter både for rike land og utviklingsland.
Uttrykket «tap og skade» brukes i klimaforhandlingene om konsekvenser av klimaendringene som det ikke lenger er mulig å unngå, og som det ikke er mulig å tilpasse seg.
Støtte til land som rammes av «tap og skade», omtales ofte som kompensasjon eller erstatning for klimaendringene. Men dette er omstridte begreper som rike land sørger for å holde borte fra alle offisielle dokumenter i klimaforhandlingene.
Drøftinger om fondet har pågått i forkant av Dubai-møtet, og her har Norge argumentert for at fondet må brukes til å støtte de aller mest sårbare utviklingslandene.
I Norges hovedinnlegg på klimamøtet uttrykte Støre støtte til målet om å tredoble bruken av fornybar energi på verdensbasis.
Han gjentok Norges syn om at bruken av fossil energi må fases ut, men at det må gjøres unntak for fossil energi med fangst og lagring av CO2.
– Å fase ut betyr også å raskt fase inn fornybar energi, sa statsministeren.
Tross nærmere 30 år med internasjonale klimaforhandlinger har de globale klimautslippene så langt fortsatt å stige. Støre sa at utslippstoppen må nås innen 2025.
På klimatoppmøtet lørdag kunngjorde Norge også en stor satsing på moderne kokeovnsløsninger i afrikanske land. 200 millioner kroner skal brukes på dette, og håpet er at satsingen skal hindre mange dødsfall som følge av luftforurensing innendørs.