Null toll på all sjømat som eksporteres fra Norge til EU. Det er Norges ønskedrøm. Men norsk fiskeripolitikk kan stå i veien.
– Vi vil ha fri markedsadgang for norsk sjømat i EU. Verken mer eller mindre, sier statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) til NTB.
Tirsdag deltok han på et møte i EUs markedsråd – Market Advisory Council – der fiske og handel sto på menyen.
– Sjømat fra Norge er møtt med et svært komplisert handelsregime, framholdt Ulriksen overfor fiskebyråkrater og representanter for ulike organisasjoner.
Møtet i markedsrådet kan ses som et aldri så lite oppspark til et forhandlingsmøte om EØS-midlene, som finner sted neste uke. Parallelt skal det nemlig forhandles om adgangen for norsk sjømat i EU.
Over en firedel – 27 prosent – av all sjømat EU importerer, kommer fra Norge.
– Norge er EUs desidert viktigste leverandør, sier Ulriksen, som peker på at fisk fra Norge skaper minst 20.000 arbeidsplasser i europeiske land.
Motsatt vei går 60 prosent av all norsk sjømat til Europa, som dermed er Norges desidert viktigste marked.
Men norske fiskeeksportører må forholde seg til over 500 tollkoder som varierer fra 0,9 til oppimot 25 prosent. Jo mer bearbeidet fisken er, jo høyere er tollsatsene.
I tillegg reguleres eksporten av en lang rekke ulike kvoteordninger – til ett felles marked.
– I sum er systemet komplekst og gir lite forutsigbarhet for bedrifter som er involvert i handelen, framholder Ulriksen.
Norge stiller også dårligere når det gjelder markedsadgang enn andre land.
– Mange av våre produkter møter fortsatt tollbarrierer, mens EU nylig har gitt fri markedsadgang til land som Vietnam, Canada, Japan og Storbritannia, påpeker statssekretæren.
– Import av sjømat fra land som geografisk ligger nærmere EU, og som dermed er mer klimavennlig, må gjøres enklere, mener statssekretæren.
Men de norske argumentene faller tilsynelatende i dårlig jord i EU.
Så lenge Norge oppfører seg som en bølle i fiskeripolitikken, kan de bare glemme at EU åpner dørene mer for norsk sjømat, var reaksjonene blant flere av dem som tok ordet etter Ulriksens innlegg.
– Så lenge vi ikke kan løse de fiskeripolitiske problemene, ser jeg ingen løsning på denne saken, sa en.
Ulriksen sier Norge har en forsvarlig fiskeripolitikk og mener de to tingene – fiskeripolitikk og sjømat – og ikke kan kobles sammen.
– Vi går ikke inn på den veien. De får koble så mye de vil. Vi er ikke med på den koblingen, sier han.
Norge og EU har i årevis kranglet om hvordan kvotene på blant annet makrell og torsk skal fordeles. Nylig beskyldte EUs fiskerikommissær Norge for å drive overfiske på makrell fordi Norge har økt kvotene.
Norske myndigheter mener på sin side at siden det svømmer mer makrell i norske sjøområder enn tidligere, gir det rett til å fiske mer.
I oktober går startskuddet for kvoteforhandlinger for 2024 mellom de såkalte kyststatene – Norge, EU, Storbritannia, Island og Færøyene.
Forhandlingene kommer til å bli harde, sier Sveriges landbruks- og fiskeriminister Peter Kullgren til NTB.
– Men jeg håper vi ikke kommer til å bruke like lang tid som forrige gang, sier han.
I forhandlingene for 2023 brukte partene seks måneder på å – delvis – komme til enighet.