Sikkerhetsavtalen mellom Norge og Ukraina ble fredag signert, samtidig som Norge lover 2,7 milliarder kroner til luftverntiltak.

Under et nordisk toppmøte i Stockholm fredag undertegnet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sikkerhetsavtalen. Ukraina signerte tilsvarende avtaler med Sverige og Island.

Dermed har alle landene i Norden nå inngått slike avtaler, og de står samlet bak sin støtte til Ukrainas rett til å forsvare seg mot Russlands invasjon.

– Det handler jo om å understreke at vi i den tiårsperioden som kommer, skal være tilgjengelig for samarbeid med Ukraina for å styrke deres motstandskraft, forklarer Støre til NTB under en pause i programmet i Stockholm.

Neste steg

Zelenskyj kom som hedersgjest til det nordiske toppmøtet. Besøket var som vanlig strengt hemmelig helt til Zelenskyj selv meldte om det i sosiale medier etter at han hadde ankommet svensk jord. Deretter gikk det slag i slag. Først med møter med vertskapet Sverige, siden statslederne for de respektive landene.

– I dag skal vi signere tre nye sikkerhetsavtaler. Ukraina pluss Sverige. Takk så mye. Også med våre partnere Norge og Island. Sammen vil vi diskutere våre neste steg, sa Zelenskyj om avtalene da han møtte pressen sammen med den svenske statsministeren Ulf Kristersson.

Foruten signeringen av de tre sikkerhetsavtalene kom også lovnader om økt våpenstøtte og militær bistand. Den norske regjeringen gikk fredag ut med et løfte om 2,7 milliarder kroner til luftverntiltak i et tyskledet prosjekt om å styrke Ukrainas evne til å forsvare seg mot angrep fra russerne. Pengene skal tas fra Nansen-programmet.

Videre vil Norge gi 750 millioner kroner til maritim støtte.

– Tiden er vår fiende

– Der har vi i Norge en lang tradisjon som nasjon. Og sammen med Storbritannia gjør vi en særlig innsats for å bistå dem på dette området, sier Støre om den maritime støtten.

For Ukraina trenger støtte. Mange lovede leveranser har tatt atskillig lenger tid enn hva som først var ventet. Fremdeles mangler landet luftvern og andre våpen. Nå som flere våpen begynner å komme, må ukrainerne lære seg å bruke dem før de kan settes inn i kampen for å slå Russland tilbake.

På spørsmål fra norsk presse ga presidenten uttrykk for at han var bekymret.

– Tiden er den største fienden for oss – og de sene leveransene, sier Zelenskyj.

Angripe russisk territorium?

Flere lurte på om den ukrainske presidenten hadde noen tanker om landet hans skulle angripe russiske mål på russisk territorium og med våpen som var donert fra andre land. Flere land i Europa har sagt at de vil la Ukraina gjøre det med våpen de har forsynt. USA har vært mer tvilende, men fredag ettermiddag gikk USAs utenriksminister Antony Blinken ut og bekreftet at Ukraina får lov til å bruke amerikanske våpen på russisk territorium.

Danmark, som i likhet med Norge har donert F-16 jagerfly til Ukraina, har vært tydelige på at de mener flyene også kan brukes til å ramme mål på russisk side.

– Det har vi ikke hatt diskusjoner på ennå. Her har vi gitt fly, og vi bidrar også til treningen av piloter. Men det er nok et lite stykke fram til at dette blir operativt og anvendbart. Det er veldig komplisert å bygge opp et luftforsvar, sa Støre til TV 2 i Stockholm.

Øker støtten

Norge har forpliktet seg til å hjelpe Ukraina med 75 milliarder kroner over fem år. For 2024 har regjeringen foreslått å øke den militære støtten med seks milliarder kroner, og dermed blir den til sammen på 13,5 milliarder kroner. Det foreslås også å øke den sivile støtten med 1 milliard kroner.

Sverige har siden krigen startet støttet Ukraina med drøyt 37 milliarder svenske kroner, og har en plan for totalt 103 milliarder fram til 2026. Danmark har kommet med en tilsvarende pakke på til sammen 64,8 milliarder danske kroner.

Kort etter at statslederne gikk fra hverandre i Stockholm fredag ettermiddag, gikk Nato-sjef Jens Stoltenberg ut med et budskap om at alliansen bør forplikte seg til å hjelpe Ukraina med 40 milliarder euro, drøyt 450 milliarder kroner, i året og så lenge det måtte være nødvendig.

Moralsk forpliktelse

Jonas Gahr Støre har nå møtt Volodymyr Zelenskyj tre ganger på ett år. For to år siden, drøyt fire måneder etter utbruddet av krigen, besøkte han selv Ukraina og fikk selv se på ødeleggelsene og konsekvensene av Russlands krigføring.

Fredag ga Zelenskyj Støre og de andre nordiske statslederne en oppdatering fra fronten i hjemlandet sitt.

– Det er jo et veldig dystert kapittel i Europa i dag, at det er sånn. Og jeg mener det er viktig for oss i forhold til Ukraina og ta et slags moralsk medansvar, men også for sikkerheten i Europa, at vi støtter dem i å stå imot dette, sier Støre.