Norske skoler kjøper bøker for 550 kroner per elev i året, mens en Ipad koster rundt 2000 kroner. Pedagogikkprofessor er kritisk til digitaliseringen i skolen.

Tallene som Klassekampen har funnet fram, viser at digitaliseringen av norske skoler spiser opp skolebudsjettene. Hele 40 prosent av alle norske grunnskoleelever er i dag utstyrt med det populære nettbrettet, noe som betyr at det ligger rundt 252.000 Ipader i norske klasserom.

Eevi Beck er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og mener digitaliseringen har vært idealisert av dem med makt i Skole-Norge. Hun kaller den hodeløs og mener digitale verktøy kan være nyttige hvis de brukes rett, men at fysiske bøker har blitt undervurdert de siste årene.

Professor Øystein Gilje ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo minner om at digitale enheter har flere funksjoner enn en lærebok, og peker på at norske skoler hvert år bruker rundt 135.000 kroner per elev. I den sammenheng virker ikke 2000 kroner så mye.

– I noen fag er papirboka viktig, i andre fag er skjerm et godt verktøy. Det handler om å finne en balanse, og det kan godt være at fire til én ikke er en ideell balanse. Det kan være at det forholdet burde vært jevnere. Men det er naturlig at skjerm er dyrere enn papirbok, understreker han.

Bærum var en av de første kommunene som innførte Ipad i skolen, og avisa har tatt utgangspunkt i kommunens tall for å regne ut utgiftene. Varaordfører Haakon Kvenna Veum (H) innrømmer at en av årsakene til at de innførte Ipad var å spare penger, men at det ikke har skjedd. Han mener likevel at skjerm er positivt i skolen, og at det gir lærerne et ekstra verktøy.