Novo Nordisk slikket sårene etter kursras
Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk, som står bak diabetesmedisinen Ozempic, hentet inn litt av det tapte etter å ha rast på København-børsen fredag.
Fredag kollapset aksjekursen og selskapets børsverdi falt med en drøy femdel. Nedgangen endte til slutt på 21 prosent.
Mandag hentet kursen seg noe inn med en oppgang på nesten 6 prosent.
Årsaken til fredagens nedgang var skuffende data for slankemiddelet Cagrisema.
Børsraset var så stort at det påvirket den danske kronen negativt. Novo Nordisks aksje er etter de siste dagers utvikling ned drøyt 10 prosent for året.
Mali hevder å ha pågrepet regional IS-topp
Hæren i Mali sier den har pågrepet en mann med en ledende stilling i ekstremistgruppen IS i Sahel. Flere av gruppens krigere skal også være drept.
I en uttalelse sier hæren at Mahamad Ould Erkehile – også kjent som Abu Rakia eller Abu Hash – er en av to menn som ble pågrepet i en operasjon nord i det vestafrikanske landet.
De anklager Erkehile for å ha samordnet voldelige aksjoner mot folk i de nordøstlige regionene Menaka og Gao og angrep mot hæren.
Mali har siden 2012 opplevd omfattende uro knyttet til militante islamister tilknyttet både al-Qaida og IS, samt lokale kriminelle gjenger.
Landets militære ledere har brutt forbindelsene med den tidligere kolonimakten Frankrike og har, både militært og politisk, vendt seg mot Russland.
Toppe: – Skal være enkelt for strømkundene å finne gode avtaler
Det er enorme prisforskjeller mellom de ulike strømavtalene i Norge. Forbrukerminister Kjersti Toppe (Sp) sier det må være lett for kundene å finne fram.
– Regjeringen har innført en rekke tiltak og regler som skal gjøre det enkelt for strømkundene å finne gode avtaler og å komme seg vekk fra dårlige avtaler. Strømselskapene plikter å gi forbrukerne tydelige opplysninger om pris og vilkår. Det skal være enkelt å sammenligne ulike avtaler og finne den beste for seg, sier Toppe i en pressemelding.
Barne- og familieministeren er blant annet ansvarlig for forbrukerpolitikken, og dermed havner også reglene rundt strømavtaler på hennes bord. Torsdag viste en oversikt fra Forbrukerrådet at det kan være 5600 kroner i forskjell mellom den billigste og den dyreste avtalen for en standardhusholdning.
Hun peker blant annet på at strømselskapene har plikt til å gi opplysninger om pris, avtalelengde og avtaletype når de markedsfører og offentliggjøre prislister for alle typer avtaler. I tillegg må de varsle om endringer i pris og vilkår minst 30 dager før endringen trer i kraft, og informere tydelig på fakturaen om alle priselementer.
Samtidig oppfordrer Toppe kundene til å følge med i strømmarkedet, og viser til at halvparten av de spurte i en undersøkelse fra Forbrukerrådet aldri har byttet strømavtalen.
– Sjekk strømpris.no om du har noe i avtalen din som du ikke trenger eller ønsker, eller bytt til en billigere avtale.
Russiske styrker erobret store områder i Ukraina i fjor
Russiske styrker erobret i fjor over 4000 kvadratkilometer i Ukraina, sju ganger så mye som året før, viser en analyse av data fra Institute for the Study of War (ISW).
De russiske invasjonsstyrkene har sakte, men sikkert rykket fram øst i Ukraina, og framgangen var størst i oktober og november.
Da vinteren ankom i desember bremset framrykkingen opp, men også da tok russiske styrker kontroll over 465 nye kvadratkilometer i Donbass-regionen.
Til sammen tok russiske styrker kontroll over et område på størrelse med Norges femte største kommune Tana i løpet av fjoråret.
Det går fram av data fra slagmarken som er innhentet av ISW og analysert av nyhetsbyrået AFP. Tankesmia har hovedkvarter i Washington og finansieres delvis av amerikansk våpenindustri.
Russland kontrollerer dermed nærmere 20 prosent av Ukraina, viser en tysk analyse.
Hver eneste natt
Russland har gjennomført rakett- og droneangrep mot mål i Ukraina nærmest hver eneste natt siden invasjonen i 2022. Både militære mål og sivil infrastruktur, deriblant landets energiforsyning, er påført store ødeleggelser.
Ukraina har slått tilbake og angrepet mål langt inne i Russland, og ukrainske styrker har også rykket inn i den russiske Kursk-regionen.
Lørdag hevdet Russland at landets luftvern hadde skutt ned åtte ATACMS-raketter og 72 droner fra Ukraina.
Rakettene, som USA har forsynt Ukraina med, har en rekkevidde på 300 kilometer og regnes for å være blant de mest avanserte i det ukrainske arsenalet.
Sivile ofre
Russland hevdet lørdag også å ha erobret Nadiia, en av de siste landsbyene Ukraina har kontrollert i Luhansk fylke. Opplysningene er ikke bekreftet fra ukrainsk side.
En eldre ukrainsk mann skal også ha blitt drept i et russisk angrep i Kharkiv-området lørdag morgen.
FNs nødhjelpskontor (Ocha) hadde i oktober registrert rundt 12.000 drepte sivile og 26.000 sårede sivile i Ukraina, men det antas at tallet er høyere.
10 millioner ukrainere er også drevet på flukt, rundt 3,5 millioner av dem er internt fordrevet i Ukraina, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Ukrainske tap
Både Russland og Ukraina har lidd store militære tap i krigen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste i forrige måned at 43.000 ukrainske soldater var drept og 370.000 var såret siden den russiske invasjonen i februar 2022.
The Economist, som løpende analyserer tapstall basert på etterretningsrapporter og en rekke andre kilder, anslår at mellom 60.000 og 100.000 ukrainske soldater er drept og at rundt 400.000 soldater er såret i krigen.
The Wall Street Journal viste i august til et hemmeligstemplet ukrainsk anslag som konkluderte med at rundt 80.000 ukrainske soldater var drept og 400.000 såret i krigen.
Russiske tap
Avisen viste samtidig til anslag fra vestlig etterretning om at nærmere 200.000 russiske soldater var drept og rundt 400.000 var såret i krigen.
The Economist anslår at mellom 106.000 og 140.000 russiske soldater er drept siden invasjonen, men understreker at dette anslaget bare bygger på opplysninger fram til sist sommer.
Minst fire ganger så mange russiske soldater er såret i krigen, anslår tidsskriftet.
Russland skal imidlertid ha lidd store tap på slagmarken under offensiven i Donbas-regionen det siste halvåret, men eksakte tall foreligger ikke.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 60,2 øre per kWh søndag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 60,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 84,2 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 3,01 øre lavere enn lørdag og 1,54 kroner lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 84,2 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 74,4 øre lavere enn lørdag og 5,11 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,27 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,2 øre, dekkes 10,1 øre.
Minsteprisen blir på 35,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 11,1 øre per kWh søndag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 11,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 17,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 45,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 17,9 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 6,9 øre høyere enn lørdag og 49,1 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 35,4 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 6,9 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 39,08 øre per kWh søndag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 39,08 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 56,2 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 14,9 øre høyere enn lørdag og 1,75 kroner lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 56,2 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 5,5 øre lavere enn lørdag og 5,39 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 92,09 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 28,4 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 66,1 øre per kWh søndag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 66,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 90,4 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 43,1 øre lavere enn lørdag og 36,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 90,4 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 75,8 øre lavere enn lørdag og 35,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,34 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 90,4 øre, dekkes 15,7 øre.
Minsteprisen blir på 35,04 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 64,07 øre per kWh søndag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 64,07 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 88,4 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 27,2 øre lavere enn lørdag og 1,55 kroner lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 88,4 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 80,6 øre lavere enn lørdag og 5,072 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,32 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 88,4 øre, dekkes 13,9 øre.
Minsteprisen blir på 35,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Makspris på 90,4 øre per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 11 og 12 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 90,4 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 88,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 56,2 øre, i Nord-Norge blir den 17,9 øre, og i Vest-Norge blir den 84,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,34 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 6,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 35,3 øre, Sørvest-Norge 35,04 øre, Midt-Norge 28,4 øre og Vest-Norge 35,8 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,69 kroner per kWh og 8,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 5,95 kroner per kWh og 40,1 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
Flyplassen i Damaskus gjenåpnes
Den internasjonale flyplassen i Damaskus blir tirsdag gjenåpnet for ordinære flyruter til og fra landet, opplyser Syrias nye makthavere.
Flyplassen i den syriske hovedstaden ble stengt for kommersiell trafikk da islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) rykket inn og styrtet president Bashar al-Assads regime i begynnelsen av desember.
Fra tirsdag vil flyplassen bli gjenåpnet for flyruter til og fra landet, opplyser en talsmann for myndighetene til det statlige nyhetsbyrået Sana.
Flyplassen er fra før åpnet for transportfly med hjelpesendinger samt innenlandsruter.