Den eksterne granskingen som justisministerne har varslet av NSM-saken er ikke nok, mener Frp og Rødt. De mener saken må ende i kontrollkomiteen.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet omfattende gransking av forholdene rundt hvordan låneavtalen kom i stand. Blant annet vil man se på Nasjonal sikkerhetsmyndighets leieavtaler de siste ti årene.

Gjennom helgen har det dukket opp en rekke spørsmål knyttet til den ulovlige låneavtalen. Rødt og Frp mener derfor at saken må komme på kontrollkomiteens bord, skriver Dagens Næringsliv.

– Dette var allerede en svært alvorlig sak på fredag, men nå kommer det motstridende informasjon om hvem som visste hva, og nye opplysninger om dialogen Justisdepartementet hadde underveis i prosessen, sier Røds komitémedlem Seher Aydar til avisen.

Komitéleder, Høyres Peter Frølich, sa fredag at komiteen avventer utfallet av granskingen.

Men Fremskrittspartiets Carl I. Hagen vil til bunns i hva slags kjennskap Justisdepartementet har hatt om innholdet i NSMs avtale og hvilken informasjon som ble gitt underveis.

– Det vil ikke være uventet om dette får personalkonsekvenser i departementet. Enten har noen gjort en svært slett jobb, eller så har noen forsøkt å holde opplysninger tilbake. Ingen av delene vil være særlig bra, sier Hagen.

Mener avtaleutkast burde fått departementet til å reagere

NSM-direktør Sofie Nystrøm gikk av på dagen fredag da den omstridte låneavtalen på 200 millioner kroner ble kjent. Hun mener imidlertid at Justisdepartementet ble orientert om at NSM ville inngå en leieavtale med såkalt innebygd finansiering.

Justisdepartementet sier på sin side at det de ble presentert den gang var et utkast til en leieavtale, og at dette utkastet ikke inneholdt noe eksternt privat lån.

Men et utkast til avtale som departementet mottok i mai 2022, burde fått varsellampene til å blinke, sier jussprofessor Mads Andenæs til Børsen.

Der står det omtalt at utleier skal finansiere NSMs spesialtilpasninger/sikkerhet. Teksten lyder:

«Utleier skal finansiere Leietakers spesialtilpasninger/sikkerhet oppad til NOK 48 000 000 eksl mva. Disse investeringene skal være en åpen bok-løsning mellom partene, og avkastningskravet er fastsatt til å være 5 %, tilbakebetalt over Leieperioden som en annuitet i henhold til punkt 7.1.»

Andenæs mener dette framstår som en beskrivelse av et lån med renter.

– Det virker jo sånn, men dette er uansett noe Justisdepartementet skulle ha grepet tak i. Dette skulle åpenbart ha vært undersøkt, sier Andenæs til avisen.

Statsbygg ba NSM om å avbryte prosessen

Justisdepartementet la lørdag kveld ut en rekke dokumenter i saken. Et av disse viser at Justisdepartementet i mai 2022 gikk god for at NSM fortsatte prosessen med en leieavtale uten å involvere Statsbygg.

Det skjedde selv om Kommunaldepartementet har gitt instrukser om at Statsbygg skal involveres når statlige virksomheter inngår leiekontrakter for over 30 millioner kroner.

Statsbygg sier til DN at de burde vært involvert, og at de «på det sterkeste» anbefalte NSM å avbryte prosessen.