Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ber isfiskere og skøyteløpere om å være oppmerksomme på snøfrie vann i kystnære strøk.

– Våris er den farligste istypen. Flere dødsulykker har skjedd når isfiskere beveger seg mot innløpet på en innsjø, hvor fisket kanskje er best. Der de tidligere på vinteren kunne gå nesten til iskanten, går de overraskende gjennom på råtten våris før de kommer så langt, sier isvarsler Kjetil Melvold i NVE i en pressemelding.

Isen regnes fremdeles som farbar i Nord-Norge og i høyden i Midt- og Sør-Norge. Kystnært, der man gjerne finner snøfrie vann med skøytemuligheter, er isforholdene mer variable.

– Unngå inn- og utløp

Vårisdannelsen starter når snøen på isen har smeltet bort. På snøfrie vann kan man få våris som bærer etter en kald natt, men som utover formiddagen plutselig mister bæreevnen når sol og varme slår til.

NVE oppfordrer til å sjekke hardheten på isen før man går på den, gjerne med isstav eller øks, og å ikke ferdes på isen alene.

– Det er viktig å unngå steder med strøm under isen, slik som innløp, utløp og trange sund. Spesielt utsatt er vann som er påvirket av kraftverksreguleringer. Her kan isen være svekket på overraskende steder, sier Melvold.

Fare for snøskred

I forbindelse med påskeferien advarer NVE også om snøskredfare flere steder i landet. På Vestlandet er det ventet mye vind og nedbør inn mot helgen, noe som fører til at skredfaren øker rast.

Situasjonen for skikjørere er mest krevende i Sogn.

– Her er det et vedvarende svakt lag med store rimkrystaller som nå ligger og lurer under nokså store fokksnøflak. Flakene over er ganske kompakte og tykke som gjør at det skal en del til å påvirke det svake laget under. Men hvis det først kollapser, vil skredene kunne bli store, skriver NVE.

– Det er mye vær i vente på fredag, først og fremst på Vestlandet. Skredfaren vil øke raskt og det vil være fare for store naturlig utløste skred. I regionen Indre Sogn kan skred bli svært store, skriver de videre.

Direktoratet gjør oppmerksom på at det også i Nord-Norge stedvis kan finnes svake lag i fokksnøflakene som gjør forholdene mindre forutsigbare.