Det blir tøffe tak om milliarder og fisk når Norge, Island og Liechtenstein tirsdag fortsetter forhandlingene med EU om en ny avtale om EØS-bidraget.
Til nå har partene mest følt hverandre på tennene.
Men når forhandlingslederne tirsdag igjen setter seg rundt bordet i Brussel, begynner alvoret.
– Jeg skal ikke legge skjul på at dette er både omfattende og krevende forhandlinger, sier Norges forhandlingsleder og tidligere EU-ambassadør Rolf Einar Fife til NTB.
Som for å vise EU hvor mye EØS-bidraget har betydd, ble det tirsdag åpnet en egen EØS-utstilling i EU-parlamentet.
Forhandlingene mellom Efta-landene – Norge, Island og Liechtenstein – og EU har pågått siden juni i fjor og er allerede på overtid. Den nåværende avtalen går ut i april neste år. Da bør en ny avtale for de neste sju årene være på plass.
I potten ligger det store penger. Fra 2016 til 2021 har EØS-landene betalt i alt 2,8 milliarder euro, drøyt 32 milliarder kroner, til utvalgte EU-land. Det aller meste, 97 prosent, står Norge for.
Hvor mange milliarder det nå forhandles om, vil ikke Fife si noe om.
– Beløpet er det siste som kommer på plass, sier han.
EØS-bidraget skal bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.
Det er i stor grad Norge og de andre EØS-landene som kan bestemme hvordan pengene skal brukes.
For Norge er det tre ting som er viktig, understreker Fife:
* størrelsen på bidraget
* at pengene brukes til å støtte opp om rettsstat, demokrati og menneskerettigheter
* at Norge får en tilfredsstillende avtale på sjømat
– Vi må sikre at midlene faktisk bidrar til å utjevne forskjeller, og at mottakerlandene følger reglene for rettsstat og demokrati. Det er veldig viktig at vi ser nytteverdien, sier han.
Norske diplomater er nøye med å understreke at EØS-bidraget ikke er en kontingent, men et frivillig bidrag.
Nettopp derfor forhandles det parallelt om adgangen til norsk sjømat på det europeiske indre markedet.
Tanken er at Norge skal ha noe igjen for pengene, sier kilder nær prosessen til NTB.
– Vi forventer et balansert resultat, sier Fife diplomatisk.
Norsk fisk og sjømat stanger mot en lang rekke ulike regler og tollsatser på opptil 25 prosent i EU. Helst bør alt vekk, sa statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) da han nylig besøkte Brussel.
– Vi vil ha fri markedsadgang for norsk sjømat i EU. Verken mer eller mindre, sa han til NTB.
Men EU-landene, der minst 20.000 er sysselsatt i fiskeforedlingsindustrien, er neppe særlig lystne på å møte økt konkurranse fra Norge.
På et møte i EUs markedsråd nylig satte flere sjømatadgangen i sammenheng med Norges fiskeripolitikk, som mange er misfornøyde med.
Hvor frivillig bidraget er, kan imidlertid diskuteres.
I 1998 trodde Norge og de andre Efta-landene at tiden med pengeoverføringer til EU var over, og i statsbudsjettet for 1999 ble det ikke satt av midler til dette. Det førte til at Spania innledet en delvis boikott av EØS-avtalen, mens EU-kommisjonen kalte EØS-landene inn på teppet med krav om fortsatte overføringer.
Daværende utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) sa den gang til NTB at han var overrasket over EUs krav.
Siden 2004 har Norge overført rundt 60 milliarder kroner til svakerestilte EU-land.
15 land har fått EØS-midler de siste sju årene. Polen har fått desidert mest med 810 millioner euro, Romania er på andreplass, mens Hellas og Bulgaria deler tredjeplassen.
Også Ungarn ligger høyt oppe på lista.
Men både Polen og Ungarn har skapt hodebry. Begge landene har de siste årene beveget seg bort fra viktige rettsstatsprinsipper, og i fjor ble utbetalinger til begge landene satt på vent.
I den nye avtalen ønsker Norge å få på plass et regelverk som gjør det mulig å fryse utbetalingene dersom viktige demokratiske prinsipper krenkes.