Rike land nådde i 2022 målet om å skaffe 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land – to år på etterskudd.
Det opplyser Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
– Utviklede land skaffet 115,9 milliarder dollar og nådde med det sitt kollektive mål om å skaffe 100 milliarder dollar til klimatiltak i utviklingsland for første gang, heter det i meldingen.
Målet nås to år på overtid. Opprinnelig skulle det skje i 2020.
– Det er bra at målet om å levere 100 milliarder dollar til klimafinansiering i utviklingsland endelig er nådd. Dette bidrar til å bygge tillit før verdens land skal forhandle fram et nytt finansieringsmål på klimatoppmøtet i Baku i november. Der blir det viktig å legge grunnlaget for en videre opptrapping av klimafinansieringen, slik at alle land kan omstille seg i tråd med målene i Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) kaller det oppløftende nyheter og sier det er en viktig milepæl før man skal forhandle fram et nytt finansieringsmål på klimatoppmøtet i Baku.
– Norge nådde målet om en dobling av klimafinansiering allerede i året 2022, nå skal vi fortsette innsatsen. Ikke minst skal vi fortsette innsatsen for økt finansiering til klimatilpasning. Slik bidrar vi til at sårbare land er bedre i stand til å håndtere virkningene av klimaendringene, sier hun.
Summen tilsvarer over 1200 milliarder norske kroner. Løftet ble først gitt i 2009, men siden da har det gått sakte. To år senere enn planlagt kom man altså for første gang i mål i 2022.
100 milliarder dollar i året er imidlertid langt fra det som trengs. Eksperter mener at utviklingslandene trenger 2400 milliarder dollar i året innen 2030 for å bygge fornybar energi og innføre klimatilpassede tiltak.
Saken står høyt på agendaen på høstens klimatoppmøte.
Kirkens Nødhjelp mener 100 millioner dollar er altfor lite.
– Målet ble satt allerede tilbake i 2009, og er helt åpenbart utdatert etter alt vi vet om klimaendringene og behovet for finansiering i dag. Det er også skuffende at disse 100 milliardene ikke er friske, gavebaserte midler slik Parisavtalen krever, men at store deler av pengesummene tas fra verdens fattige via bistandsbudsjetter, sier Matilde Angeltveit, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, til NTB.
– På årets klimatoppmøte i Baku skal verdens land bli enige om et nytt klimafinansieringsmål, hvor Kirkens Nødhjelp forventer en stor opptrapping i ambisjoner fra rike land med stort ansvar for klimaendringene. Vi støtter Indias forslag om et nytt klimafinansieringsmål på 1000 milliarder dollar årlig, et forskningsbasert tall som viser til hvilke behov som finnes i utviklingsland for at de skal klare en grønn omstilling i tråd med Parisavtalen, sier Angeltveit.