Regjeringen vil tillate åtte nye «omforente områder» hvor USA kan bygge ut militær infrastruktur. Fra før av har de fått fire slike områder i Norge.

De foreslåtte nye stedene hvor amerikanerne slipper til, er Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg, opplyser regjeringen.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) signerte avtalen med USAs ambassadør Marc Nathanson fredag formiddag.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må vi styrke forholdet til våre allierte. Det er viktig for sikkerheten vår og hele Norden. USA er en nær alliert, og samarbeidet mellom våre to land har utviklet seg over mer enn 75 år, sier Gram.

Den nye avtalen blir sendt ut på høring og skal godkjennes av Stortinget.

USA får uhindret tilgang

De nye områdene går inn som en utvidelse av forsvarsavtalen med USA som Stortinget banket gjennom sommeren 2022.

Avtalen innebar opprettelse av fire omforente områder ved flystasjonene Rygge i Østfold, Sola i Rogaland og Evenes i Nordland, samt på Ramsund orlogsstasjon i Troms.

– Biden-administrasjonen er opptatt av det nære forholdet USA har til Norge og spesielt vårt forsvarssamarbeid for Europas sikkerhet. Og dette er bare nok et tegn på det. Jeg er stolt over å være her, sa Marc Nathanson, USAs ambassadør til Norge, på pressetreffet fredag.

USA kan få eksklusiv rett til å bruke deler av områdene og bygge militær infrastruktur, ifølge regjeringen. USA skal ha uhindret tilgang til områdene.

– De sikkerhetspolitiske og operative behovene er større og mer alvorlige nå enn da tilleggsavtalen ble framforhandlet i 2021. Flere omforente områder i Norge vil også ha positiv verdi i et nordisk perspektiv, sier forsvarsministeren.

Omstridt

Rødt, SV og MDG stemte imot den forrige avtalen som ble inngått med USA. Kritikerne mente at avtalen i praksis åpner for amerikanske baser på norsk jord.

– Norge må sette premissene for militær aktivitet på norsk jord. Men denne avtalen gir en stormakt – altså ikke en organisasjon eller en allianse vi er med i – myndighet til å bruke makt over norske borgere og selv bestemme hvordan de vil møte det USA ser som en sikkerhetstrussel, sier Bjørnar Moxnes, forsvarspolitisk talsperson for Rødt, til NTB.

– Rødt kommer til å stemme mot enhver innlemming av nye baser, noe som betyr at Norge skal gi fra seg enda mer kontroll og selvråderett, legger han til.

Regjeringen har avvist kritikken og vist til at amerikanerne ikke har fast utstasjonerte stridskrefter i Norge.

– Viktig for norsk og alliert sikkerhet

Høyre er langt ifra enig med Rødt og hyller fredagens avtale. Dermed har avtalen etter alt å dømme stortingsflertallet bak seg.

– Vi er i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og vi må videreutvikle samarbeidet med USA, Norden og andre allierte, sier Ine Eriksen Søreide, som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Hun viser til at etter at tilleggsavtalen ble banket gjennom i 2022, så har både Sverige, Finland og Danmark inngått samme type avtaler med USA. I tillegg har Finland blitt medlem av Nato.

– Med denne utvidelsen i Norge vil vi få et nettverk av omforente områder i Norden og Baltikum, og det kan utvikles bedre og mer helhetlige operasjonsplaner for forsvaret av hele området. Det er viktig for norsk og alliert sikkerhet, sier Søreide.

Siden 1949 har den norske linjen vært at andre land ikke skal ha militærbaser på norsk jord. Hensikten er å sikre en balanse mellom å avskrekke og berolige Russland.