Regjeringen vil øke pensjonsalderen gradvis. – Usosialt og urettferdig, mener Rødt, som ikke vil bidra til en slik endring.
– For at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid, både for hver og en av oss og for statsfinansene, så må vi gjøre justeringer fremover, sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) til E24.
Pensjonsutvalget la i fjor fram sine forslag til justeringer av pensjonsreformen fra 2011.
Der ble det foreslått at dagens aldersgrense på 67 erstattes med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. For eksempel må de som er født i 1980, måtte jobbe til de er 69 år – altså en pensjonsaldersøkning på to år fra dagens grense.
Brenna og regjeringen er enig i at aldersgrensen burde økes og sier at de er enige i hovedtrekkene i utvalgets forslag.
– Jeg mener det fornuftig å øke aldersgrensen gradvis. Gjør vi det for brått, vil det få noen rare utslag, sier Brenna.
Pensjonsutvalget anslår at forslaget vil øke utgiftene mellom 19 og 22 milliarder kroner i 2060, sammenlignet med referansebanen reformen fra 2011 la opp til.
Nå tror og håper Brenna på å finne en bred enighet i Stortinget, til tross for at det finnes enkelte uoverensstemmelser mellom partiene.
– Jeg tror Stortinget er interessert i å finne brede forlik. Vi er helt avhengige av et system som ikke skifter fra statsbudsjett til statsbudsjett eller fra regjering til regjering, sier hun.
Rødt er imidlertid ikke enig i forslaget og sier at de ikke vil være med på å få på plass en økning.
– Det er usosialt og urettferdig å øke pensjonsalderen. Jeg hadde håpet at en statsråd fra Arbeiderpartiet hadde forstått at arbeidsfolk i tunge yrker ikke kan stå lenger i jobb bare fordi leger og advokater i snitt lever lenger. Dette kommer de aldri til å få Rødt med på, sier Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson.
Han mener regjeringen ikke har tatt hensyn til såkalte «slitere» som står i fysisk tunge yrker. Brenna erkjenner at denne gruppen finnes og trenger et egnet pensjonssystem, men sier at det «ikke bare er å peke ut en statistisk masse».
– Det er en hån mot arbeidsfolk at Brenna bråkjekt avviser kravet om et slitertillegg med at gruppen er vanskelig å peke ut statistisk, sier Kristjánsson.