Pusterom for regnskogen, et neshorns babylykke og jenter med blyant – i et år fylt med sorg og tragedier, finnes det også mange lyspunkter.
En av årets største gladnyheter kommer fra Unesco, som på Den internasjonale jentedagen kunne meddele at 50 millioner flere jenter har fått gå på skole over hele verden siden 2015.
I tillegg er det fem millioner flere jenter som fullfører hvert utdanningstrinn fra grunnskolen til videregående opplæring. I ordene til Malala Yousafzai: «Ett barn, en lærer, en blyant og en bok kan forandre verden».
Mindre hogst og bedre klimapolitikk byr på gode nyheter for verdens regnskoger, som gir liv til millioner av mennesker og er et av de mest artsrike økosystemene på jorden. I Amazonas, verdens aller største regnskog, falt avskogingen med 50,5 prosent i årets første elleve måneder til 4977 kvadratkilometer, det laveste tallet siden 2016, ifølge satellittdata fra romsenteret INPE.
Avskogingen i Brasil, som favner hele 60 prosent av Amazonas, ble mer enn halvert i november sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge myndighetenes tall.
Indonesia har også klart å bremse ødeleggelsene av landets regnskog, der tall tyder på at avskogingen har falt med 90 prosent gjennom året. Avskogingen er også betydelig mindre i Colombia, Bolivia og Peru.
Babylykken var stor i Indonesia da et sjeldent sumatraneshorn tok sine første skritt i november. Kalven er den femte som er født i Sumatras Way Kambas neshornreservat siden 2012, ifølge det indonesiske miljø- og skogdepartementet.
Både mor og kalv er i fin form etter fødselen, som gir nytt håp til en svært utrydningstruet dyreart.
Sumatraneshornet er den minste arten av neshorn og er et beskyttet dyr i Indonesia. Den er kritisk utrydningstruet, og det er færre enn 50 sumatraneshorn igjen i verden på grunn av ulovlig jakt og ødeleggelser av dets naturlige habitat.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har gitt grønt lys til en ny malariavaksine for barn, som ventes å kunne redde hundretusenvis av liv. Vaksinen, kalt R21/Matrix-M, er den andre malariavaksinen som har blitt godkjent av WHO, og har en effekt på 77 prosent.
Den er allerede sendt til Kamerun, Burkina Faso, Liberia, Niger og Sierra Leone, ifølge vaksinealliansen Gavi. I tillegg vil tolv land i Afrika få rundt 18 millioner doser av den andre malariavaksinen Mosquirix innen 2025, ifølge WHO, Gavi og FNs barnefond (Unicef).Malaria er en av de dødeligste sykdommene i Afrika og tar livet en nesten en halv million barn i året, ifølge WHO. Forskerne har lenge slitt med å finne en vaksine mot sykdommen, som utløses av en parasitt som smitter gjennom mygg.
En ung jentes idé om en « postboks til himmelen» slik at hun kunne skrive brev til sin avdøde bestemor, har blitt virkelighet på en rekke gravlunder i Storbritannia. Ti år gamle Matilda Handy kom på ideen etter at besteforeldrene hennes døde, og hun savnet å snakke med dem.
Moren hennes Leanne henvendte seg derfor til Gedling krematorium i Nottingham, som like før jul i fjor svarte med å sette opp en gammel hvitmalt postboks med gullbokstaver i kirkegården. I løpet av kort tid landet over 100 brev i postboksen, som er ment å være en trøst til etterlatte på viktige merkedager og høytider gjennom året.
Den rørende ideen har fått medvind, og det er nå satt opp postbokser for sørgende i 40 ulike gravlunder i England, Skottland og Wales. Lignende initiativ er også foreslått i andre land. For å gjøre historien enda mer rørende, jobbet Matildas bestemor på et postkontor.
Kunstig intelligens (KI) blir nå brukt i teknologi for å oppdage brystkreft og kan fange opp potensielle problemer lenge før de utvikler seg til noe skadelig. I mars ble dataassistert screening (CAD) brukt i Ungarn, der det oppdaget brystkreft hos en kvinne fire år før det hadde utviklet seg farlige kreftceller, ifølge New York Times.
CAD brukes til å gå gjennom bilder, vurdere brysttetthet og flagge mammografibilder med høy risikofaktor som kan ha blitt oversett av radiologer. Etter å ha identifisert potensielle problemer, kan radiologene vurdere ytterligere tester som kan være passende for pasienten. CAD kan også varsle om feil ved en mammografi slik at det kan tas på nytt.
Ifølge forskere kan den banebrytende teknologien føre til at 13 prosent flere krefttilfeller blir oppdaget i tide.
Fire colombianske urfolksbarn skapte verdensomspennende overskrifter i sommer da de på mirakuløst vis ble funnet i live i jungelen over 40 dager etter at de forsvant etter en flystyrt i Amazonas. Piloten, moren og en annen voksen døde i ulykken, som skjedde 1. mai.
Barna, som var i alderen 13, 9, 5 og 1 år, overlevde ved å spise frø, frukt, rotfrukt og planter. Det ble funnet små fotavtrykk på ulykkesstedet 30. mai som ga håp om at barna kunne være i live, og flere hundre mennesker, mange av dem urfolk, deltok i leteaksjonen. Redningsarbeidere la ut pakker med mat og forsyninger i håp om at barna skulle finne dem, og 10. juni kom gladnyheten om at de var kommet til rette.
Det var 13-åringen som tok seg av søsknene gjennom tiden i jungelen, og Colombias president Gustavo Petro har kalt det et mirakel at de ble funnet i live.
Etter nesten 20 år med forhandlinger har nesten 200 FN-land blitt enige om en avtale for å beskytte verdenshavene. Avtalen, The High Seas Biodiversity Treaty, skal verne 30 prosent av verdens havområder innen 2030. Målet er at naturen i havene både skal være beskyttet og få mulighet til å blomstre opp igjen etter å ha blitt skadd av menneskelig aktivitet. Vernede områder vil få innført begrensninger på fisking, skipsruter og dypvannsgruvedrift.
Verdenshavene absorberer mye karbondioksid og er viktige for å begrense den globale oppvarmingen. Havet er i tillegg verdens største økosystem.
India har godkjent et lovforslag som vil tildele 33 prosent av setene i nasjonalforsamlingen til kvinnelige kandidater. Nesten halvparten av Indias 950 millioner registrerte velgere er kvinner, men deres deltakelse i politikken er ekstremt lav – kun 13 prosent av Indias folkevalgte i nasjonalforsamlingen i dag er kvinner (104 av 788).
Lovforslaget må fortsatt godkjennes av minst 14 av Indias 28 delstatsforsamlinger for å bli nedfelt i grunnloven, men oddsene for dette lover godt. Direktør for senteret for økonomisk vekst ved Yale-universitetet, Rohini Pande, har sagt til Vox at den nye kjønnskvoten også kan bety økt representasjon i politikken for mennesker av ulike minoriteter og kaster.
Munnbind og Covid-tester vil snart høre fortiden til, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I mai kunngjorde WHO-sjef Tedros Ghebreyesus at covid-19, som har kostet minst 6,9 millioner mennesker livet siden 2020, ikke lenger utgjør en global helsetrussel.
Det betyr ikke at viruset har forsvunnet, men den utbredte immuniteten etter vaksinering og infeksjon gjør at det ikke lenger er en så stor trussel. I løpet av året har nærmest alle land opphevet gjenværende tiltak og restriksjoner forbundet med pandemien.