I tillegg ble mandatet til et ekspertpanel som har hatt oppsyn med oppfølgingen av sanksjonene og også vært kritiske til Wagner-gruppens aktivitet i landet, skrotet i onsdagens avstemning.

Sanksjonene har rettet seg inn mot alle som har handlet i strid med eller vært til hinder for fredsavtalen fra 2015, personer som har stått i veien for nødhjelpsleveranser, begått menneskerettsbrudd eller rekruttert barnesoldater.

Åtte maliere har vært underlagt restriksjonene. Landets militærjunta har bedt Sikkerhetsrådet om å fjerne sanksjonene.

Anklager mot Wagner-gruppen

De uavhengige FN-observatørene som holder oppsyn med sanksjonsregimet, informerte tidligere i august Sikkerhetsrådet om at maliske soldater og landets utenlandske allierte, trolig leiesoldater fra Wagner-gruppen, utøver vold mot kvinner og er skyldige i andre «grove menneskerettsbrudd» i landet.

13 av 15 medlemsland stemte for en resolusjon utarbeidet av Frankrike og De forente arabiske emirater om å forlenge sanksjonene og oppsynspanelets mandat med ett år.

– Trass i at vi gjentatte ganger tok til orde for en konstruktiv tilnærming og et fornuftig kompromiss, tok ikke utkastene på noe vis i betraktning Malis bekymringer eller Russlands standpunkt, sa Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia etter å ha lagt ned veto. Kina avsto fra å stemme.

Ustabil region

Hele Sahel-regionen ble ustabil etter at separatistiske tuareger gjorde opprør i 2012. IS kapret opprøret og tok sikte på Malis hovedstad Bamako inntil franskledede FN-styrker presset dem tilbake året etter.

Tuaregene og regjeringen ble enige om en fredsavtale i 2015, men den er aldri satt ut i livet.

Siden en militærjunta kuppet makten i Mali i 2020, har landet i økende grad avvist sikkerhetssamarbeid med vestlige land, og FN-styrken Minusma trakk seg ut i sommer. I stedet har landet uoffisielt fått bistand fra Wagner-gruppen i forsøket på å holde væpnede opprørere i sjakk.

Norge hadde deltatt i Minusma siden 2013 og hadde i juni seks offiserer i styrkens hovedkvarter i hovedstaden Bamako