De siste årene har det vært en økning i ADHD-diagnoser i Norge, og særlig blant tenåringsjenter, ifølge Folkehelseinstituttet.

Fra 2020 til 2022 har ADHD-diagnoser i spesialisthelsetjenesten blant barn og unge økt hos begge kjønn, viser FHI-tall.

Det står i kontrast til den relativt stabile utviklingen i de ti årene før.

Mellom 2019 og 2022 har andelen jenter og unge kvinner med ADHD-diagnose gått fra 1,5 prosent til 3,1 prosent hos jenter fra 16 til 19 år, og 1 prosent til 2,2 prosent blant jenter fra 20 til 24 år.

– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme. Det kan også være at hjemmeskole foran en skjerm ble særlig utfordrende for barn med ADHD, sier avdelingsdirektør Heidi Aase i FHI.

Hun tror også en del jenter med ADHD har «gått under radaren» fordi de har ulike symptomer enn gutter.

– Kunnskap om ADHD hos jenter er økende, og dette kan også ha bidratt til at flere jenter enn tidligere nå får diagnosen, sier Aase.