Det kan bli harde dragkamper når forhandlere fra EU og Norge mandag setter seg til bordet for å forhandle om fiskekvoter for neste år.
Fiskekrangelen mellom EU og Norge har blitt så betent at den nylig ble løftet til høyeste nivå.
I starten av oktober dro utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Brussel i ens ærend for et møte med visepresident i EU-kommisjonen Maros Sefcovic om saken.
Hensikten var å dempe gemyttene i forkant av fiskeforhandlingene som nå står for døra.
Men at også årets forhandlinger blir harde, er Sveriges fiskeriminister Peter Kullgren ikke i tvil om.
Norge har blitt for rigide, mener han.
– Det har jo vært anstrengte forhandlinger i flere år nå. Vi kan konstatere at også årets forhandlinger blir harde. Dessverre, sa han til NTB da EU-landene spikret sin forhandlingsposisjon i september.
Der børstet EU støv av en regulering fra 2012 der det heter at land som «praktiserer ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse kan bli møtt av EU-sanksjoner, inkludert importforbud».
I klartekst betyr at EU truer med å ramme norsk sjømateksport til EU. Det skal være første gang siden 1994 at EU gjør en direkte kobling mellom kvoter og markedsadgang.
Forhandlingene går langs ulike spor og vil pågå i hele november. Målet er å bli ferdig før årsskiftet slik at avtalene kan tre i kraft 1. januar neste år.
Først ut er forhandlingene om kvotebytte mellom EU og Norge. Norge er forpliktet til å tilby 4 prosent av torskekvoten, eller om lag 10 000 tonn, til EU.
Men etter at UK forlot unionen i 2020 og tok med seg de mest fiskerike farvannene utenfor kontinentet, har ikke EU hatt nok fisk til å «betale» for hele kvoten.
Det har skapt frustrasjon blant EU-fiskere.
Også krangelen om kvoter i Nordøst-Atlanteren har skapt irritasjon. I juni stilte samtlige EU-land seg bak en særdeles kraftig fiskekritikk av Norge.
– Ministerrådet beklager mangelen på framgang de siste årene når det gjelder den felles fiskeforvaltningen i Nordøst-Atlanteren, og mangelen på samarbeid fra Norge i fiskekommisjonen for dette området, heter det i uttalelsen.
«Beklager» er et sterkt ord i EU-sammenheng.
I en kommentar til NTB sier en talsperson for EU-kommisjonen at EU i forhandlingene vil kreve en «helhetlig delingsavtale» for alle bestander i de internasjonale havområdene.
– Avtalen må gjelde alle fiskeslag for å få en slutt på overfiske og sikre en bærekraftig forvaltning av disse viktige bestandene, sier talspersonen.
En av årsakene til kritikken er at Norge har bevilget seg selv store kvoter av blant annet makrell i Nordøst-Atlanteren.
Fordelingen av makrellkvoter bestemmes i de såkalte kyststatsforhandlingene mellom EU, Norge, Storbritannia, Island, Færøyene og Grønland.
Men de siste ti årene har det ikke vært mulig å komme fram til en avtale. Derfor har Norge, Storbritannia og Færøyene ensidig bestemt hvor store kvoter de skal ha.
Da har det blitt lite igjen til EU.