Strømmen blir billigere i Sør-Norge og dyrere i Midt- og Nord-Norge de neste årene, viser en analyse fra Statnett. Innen 2030 kan Norge ha underskudd på kraft.
Strømprisene i Sør-Norge vil i snitt falle fram mot 2028, mens de vil øke i Midt-Norge og Nord-Norge, konkluderer Statnett i en ny markedsanalyse for de neste fem årene.
Prisene vil fortsatt være høyere i sør enn i nord, men forskjellen er ikke på langt nær så stor som den var i 2022.
Prisfallet i sør er drevet fram av lavere priser på kontinentet og i Storbritannia, og mer vind- og solkraft ellers i Norden.
«På tross av at den nasjonale kraftbalansen faller mot null, holder prisene i Sør-Norge seg under snittet i Tyskland og Storbritannia», skriver Statnett.
Styrer mot kraftunderskudd
Analysen viser også at kraftforbruket i Norge er ventet å øke med mer enn 25 TWh fram mot 2028. Hvis det ikke kommer nok ny produksjon, kan Norge ende med negativ kraftbalanse.
Elektrifisering og økt industrivirksomhet driver forbruket oppover, og mer normale strømpriser forsterker dette.
I 2028 ligger Norges energibalanse an til å gå i null ifølge Statnetts basisprognose, med underskudd i sør og midt og overskudd i nord.
I sin forrige analyse anslo Statnett at Norge kunne gå i underskudd alt i 2027. Siden den gang er noen elektrifiseringsprosjekter i petroleumssektoren skjøvet ut i tid, påpeker de.
«Med en høy forbruksbane er balansen negativ allerede i 2028. Og med økt usikkerhet om tempoet i utbyggingen av havvind øker sannsynligheten for en negativ energibalanse rundt 2030», skriver Statnett i den ferske analysen.
Advarer om industriflukt
Fram mot 2028 kommer kraftproduksjonen til å øke betydelig mer i våre naboland enn i Norge, påpeker Fornybar Norge.
Interesseorganisasjonen frykter at framtidig industri kommer til å velge bort Norge og at potensielle arbeidsplasser dermed forsvinner.
– Norge står midt i en konsesjonskrise og det er nesten ikke ny kraft på vei inn i systemet. Det sender landet inn i en konkurransemessig bakevje, hvor vi mister ny industri til land som satser på fornybar energi, sier leder for myndighetskontakt Robert Kippe.
Kippe ber regjeringen legge opp til et skattesystem med bedre vilkår for fornybart enn for olje og gass, samt få opp farten på konsesjonsbehandlingen av nytt nett og ny produksjon.
– Regjeringen har store og gode ambisjoner om grønn vekst over hele landet. For å få til det, kreves mer strøm. Det handler om alt fra klimatiltak til etablering av nye bedrifter.
Bedring i Europa
I Europa er energimarkedet langt på vei normalisert i løpet av året, slår Statnett fast. Russisk gass er i stor grad erstattet med LNG, lavere forbruk og mer fornybarproduksjon. Prisene på gass og kull er kraftig redusert.
Fram mot 2028 forventer Statnett at utviklingen i Europa vil være preget av overgangen til vind- og solkraft, og at gassmarkedet og gassprisen vil normaliseres fullt ut.
«Det kan bli høyere priser vinteren 2024 og i 2025 – men ikke en energikrise som i 2022», skriver Statnett.