Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier enigheten om en ny langtidsplan for Forsvaret er historisk og et viktig signal både til allierte og «andre».

Det er første gang alle partiene på Stortinget står samlet om en langtidsplan for Forsvaret, påpeker Støre i en pressemelding like etter at planen ble lagt fram.

– I en tid med krig i Europa, en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og et mer uforutsigbart Russland, må vi investere mer i vår felles trygghet og sikkerhet, sier Støre.

Han sier enigheten sender et viktig signal om at Norge står samlet om sitt forsvar av landet.

Stortingets utenriks- og forsvarskomité leverte tirsdag sin innstilling – som det altså er full enighet om – til ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste tolv årene.

I komitébehandlingen har Stortinget lagt inn én ekstra ubåt og ett ekstralangtrekkende luftvern i tillegg til den styrkingen regjeringen la opp til.

– Det er bra at en samlet komité stiller seg bak ytterligere én ubåt, og at det anskaffes et ekstra langtrekkende luftvern for å gi økt beskyttelse mot ballistiske missiler, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

I tillegg er det lagt opp til å rekruttere ytterligere 4600 vernepliktige, samt 13.700 ekstra reservister. Det er også planlagt et stort kompetanseløft.

Både Støre, Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har jevnlig møtt forsvarskomiteen og partilederne for å orientere om mulige handlingsalternativer underveis, og for å lytte til deres innspill.

Hvilket budskap har USAs utenriksminister Marco Rubio med seg til Natos utenriksministermøte? Allierte venter i spenning.

Når Rubio torsdag trer inn i Natos grå koloss i Brussel, vil det være hans første møte med alliansen.

Der er det stor spenning knyttet til hvilket budskap den nye sterkeste gutten vil komme med på utenriksministermøtet torsdag og fredag.

Vil USA igjen gi Europa en skyllebøtte for å investere for lite i forsvar? Eller vil de si seg tilfredse med at land nå er i ferd med å ruste opp i et tempo man ikke har sett siden andre verdenskrig?

Og vil USA nå gjøre som Donald Trump har antydet, nemlig å trekke amerikanske soldater ut av Europa?

Dystert bakteppe

Bakteppet for møtet er både tungt og dystert. Ukraina-krigen, godt inne i sitt tredje år, vil dominere. Et eget møte i Nato-Ukraina-rådet står på programmet.

Trumps forsøk på å få til en våpenhvile har så langt ikke kommet lenger enn til forhandlingsbordet. De andre Nato-landene håper Rubio vil lette på sløret når det gjelder detaljer om samtalene mellom USA og Russland.

Også Trumps ønske om å «ta» Grønland henger som en tung skygge over Nato-møtet.

Det er blitt omtalt som «uhørt» og «en trussel mot Nato-samarbeidet» at USA, en av Natos grunnleggere, truer en alliert, i dette tilfellet Danmark, på denne måten.

Spørsmålet er så følsomt at det ikke engang står på dagsordenen, skriver Politiken.

– Tonen blir avgjørende

Nato-møtet starter i tillegg bare timer etter at Trump trykket på den store tollknappen, noe som vil ramme mange allierte hardt.

Utenriksministermøtet skal blant annet forberede sommerens Nato-toppmøte i Haag, som alle nå gruer seg til. Dit skal Trump etter planen selv komme.

Sentrale Nato-diplomater holder foreløpig en knapp på at Rubio, kjent som en tilhenger av det transatlantiske fellesskapet, vil være mindre konfronterende enn USAs forsvarsminister Pete Hegseth.

Hegseth sjokkerte alle i februar da han, for åpent kamera, kunngjorde at Ukraina ikke vil få bli medlem av Nato, ei heller få tilbake russiskkontrollerte områder.

– Hva slags tone som settes, blir avgjørende. Men Rubio er mer erfaren, framholder en høytstående Nato-diplomat.

Trekke ut soldater?

Denne gangen vil allierte prøve å holde fokus på EUs hovedbudskap. Som at det er en klar sammenheng mellom en løsning i Ukraina og langsiktig transatlantisk sikkerhet.

– Dersom Russland vinner fram i Ukraina, vil det undergrave en bredere sikkerhet for USA, sier diplomaten, som peker på at Russland får mye våpenhjelp fra Kina, Nord-Korea og Iran.

– USA har tradisjonelt delt disse vurderingene. Men det vi nå ser når det gjelder USAs linje overfor Russland, gir oss behov for å gjenta poenget, sier diplomaten.

Et annet stort spørsmål er om Trump vil gjøre alvor av planene om å trekke ut amerikanske soldater fra Europa. Ifølge den britiske avisa The Telegraph er det i første rekke snakk om 35.000 soldater som er stasjonert i Tyskland.

Nytt prosentmål?

Samtidig forventes det at Rubio vil gjenta budskapet om at Europa må ta mer av byrden.

Trump vil ha europeiske forsvarsbudsjetter opp på 5 prosent for å innhente etterslepet. Per nå ligger Europa i gjennomsnitt på 1,9 prosent, og bare Polen, Litauen og Estland, som alle grenser til Russland, kan skryte av et 5-prosentmål.

For de fleste andre landene er dette helt urealistisk. Samtidig har forsvarsinvesteringene i Europa økt med 30 prosent fra 2021 til 2024, noe europeiske Nato-land utvilsomt vil løfte fram.

Innen Nato-toppmøtet i Haag skal man helst ha kommet til enighet om et nytt prosentmål som skal erstatte toprosentmålet. Natos generalsekretær Mark Rutte har flere ganger uttalt at dette må være «godt over» 3 prosent.

Mandag drar statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Brussel for møter med EU om de nye tollsatsene som USAs president Donald Trump har kunngjort.

Det opplyste finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en uttalelse til NTB etter at Trump holdt pressekonferanse om tollen.

Mens EU får 20 prosent og Kina 34 prosent, ilegges varer fra Fastlands-Norge 15 prosent toll. Svalbard og Jan Mayen slipper unna med 10 prosent.

– De amerikanske tolløkningene er dårlige nyheter for verdensøkonomien og for et åpent land som Norge. Dette vil ramme Norge og norske bedrifter, men hvor alvorlig det blir, er det for tidlig å si, sa den norske finansministeren.

Han trekker fram at 8 prosent av norsk fastlandseksport i dag går til USA, samt at størstedelen norsk eksport går til EU.

– Nå er det viktig at vi fortsetter arbeidet med å slå ring om EØS-avtalen, komme på innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak fra EU og holde orden i norsk økonomi, sa Stoltenberg.

Han forteller at norske myndigheter har tett kontakt nøkkelpersoner i Europa.

Norge eksporterte sjømat for 44 milliarder kroner i første kvartal i år. Det er en økning på 9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

I kroner er veksten på 3,5 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Det er milliardvekst for eksporten både til USA og Kina.

– Første kvartal har vært preget av økt eksportvolum for laks, høye priser på torsk, makrell og snøkrabbe og sterk verdivekst til USA og Kina. Den norske kronen har i tillegg vært svakere i første kvartal enn i samme periode i fjor, noe som også har bidratt til å løfte eksportverdien målt i norske kroner, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

Laks dominerer

Aldri før har Norge eksportert sjømat for en så høy verdi i et første kvartal som i år. Laks var dominerende, med en eksportverdi på 29,5 milliarder kroner. Det er en økning på 6 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor.

– Inngangen på 2025 har vært veldig positiv for den norske laksen. Økte slaktevolum og mer tilgjengelig fisk av superior-kvalitet har fått fart på eksporten til noen av våre største og viktigste markeder, sier Chramer.

Stor appetitt

Verdens store appetitt på norsk sjømat vises tydelig i eksporttallene, mener fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

– Hele Norge kan være stolt av de store verdiene som skapes av små og store sjømatsamfunn over hele landet, sier hun.

I første kvartal eksporterte Norge sjømat til USA for 4,9 milliarder kroner. Det er en økning på 1,8 milliarder kroner, eller 56 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

USA var største vekstmarked målt i verdi og sto for 11 prosent av den norske sjømateksporten i første kvartal. I volum økte eksporten til USA med 34 prosent, til 35.591 tonn.

– Usikker tid for verdenshandelen

– Til tross for mye usikkerhet knyttet til innføring av tollbarrierer, har veksten i sjømateksporten til USA vært svært sterk i årets tre første måneder. I tillegg til laks, drives dette av snøkrabbe og kongekrabbe. For aller første gang er verdien av skalldyreksporten til USA høyere enn til EU-markedet i et første kvartal, sier Christian Chramer.

Fiskeriminister Sivertsen Næss poengterer også at vi når går inn i en usikker tid for verdenshandelen, med økte tollsatser.

– Selv om næringen er omstillingsdyktig, kan situasjonen bli utfordrende for deler av norsk sjømatnæring og føre til visse endringer i varestrømmene for global sjømathandel, sier hun.

138 land

Norge eksportere sjømat til Kina for 2,7 milliarder kroner i første kvartal, en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– I første kvartal var det verdivekst for laks, torsk, uer, makrell og sei. Det er en svært positiv utvikling i et marked som blir stadig viktigere for norsk sjømateksport, ifølge Chramer.

Størst av de europeiske markedene var Polen, dit det ble eksportert sjømat for 3,9 milliarder kroner i første kvartal.

Tallene fra Norges sjømatråd viser at 72 prosent av den totale eksportverdien i første kvartal kom fra havbruk, mens 28 prosent var fra villfangst. Det ble eksportert sjømat til totalt 138 land i første kvartal, to flere enn i første kvartal i fjor.

– Vi er klare til å svare, og vi forbereder ytterligere tiltakspakker for å beskytte våre interesser, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om USAs toll.

EU-toppen kommenterte tiltakene natt til torsdag fra Samarkand i Usbekistan, der hun deltar på et toppmøte.

– Det ser ut til å ikke være noen orden i kaoset, sier hun.

Von der Leyen forteller at EU gjør seg klar for mottiltak til tollen dersom forhandlinger ikke fører fram.

– Jeg vet at mange av dere føler deres sviktet av vår tidligere allierte, sier hun.

EU-toppen kaller tollen som USAs president Donald Trump innfører, for «en hardt slag for verdensøkonomien».

– Vi vil stå sammen, enhet er vår styrke, sier hun.

I Trumps tale onsdag kom det fram at EU får 20 prosent toll og Kina får 34 prosent, mens land som Japan og India får henholdsvis 24 og 26 prosent.

I tillegg bekreftet Trump 25 prosent toll på alle importerte biler.

Norske varer ilegges en toll på 15 prosent.

Colombia har undertegnet en intensjonsavtale om å kjøpe det svenske kampflyet Jas Gripen. Det er ikke kjent hvor stor ordren er.

Colombias president Gustavo Petro melder på X at landet skal kjøpe inn svenske jagerfly.

– Flyene er helt nye, med den nyeste teknologien, og er allerede tatt i bruk i Brasil, skriver Petro.

Han legger til at en intensjonsavtale er undertegnet, men det er ikke kjent hvor stor ordren er.

Forsvarskonsernet Saab, som produserer flyet, har ikke bekreftet avtalen.

Sverige og Brasil har fra før et samarbeid om Jas Gripen. Et anlegg for utvikling, sluttmontering, testing og evaluering av flyene ligger i São Paulo.

NHO mener USAs president Donald Trumps toll på 15 prosent på varer fra Norge vil få betydelige konsekvenser for verdenshandelen og verdensøkonomien.

– Norske bedrifter vil rammes på flere måter, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid i en uttalelse til NTB etter at USAs president Donald Trump onsdag kveld kunngjorde en toll på 15 prosent på varer fra Norge.

– For det første vil norske bedrifter som eksporterer direkte til USA rammes av tolløkningen på 15 prosent på norske varer som er annonsert. Videre vil en del norske bedrifter som leverer råvarer og deler til europeisk produksjon som videreeksporteres til USA bli påvirket av tolløkningen til EU, sier Almlid.

Onsdag kveld kunngjorde Trump en gjengjeldelsestoll mot en lang rekke land. Det ble blant annet innført en toll på 20 prosent mot EU, 34 prosent mot Kina og 32 prosent mot Taiwan.

– Dette er en massiv og bred tolløkning som vil få betydelige konsekvenser for verdenshandelen og for verdensøkonomien, sier han.

Almlid sier de amerikanske tiltakene kan føre til reaksjoner og at de er særlig bekymret for en eventuell eskalering av handelskrigen mellom EU og USA gitt den enorme betydningen EU-markedet har for oss.

– Vi har en pågående tett og god dialog med bedriftene og norske myndigheter for å bidra til at norske interesser kan ivaretas på en best mulig måte, sier NHO-sjefen.

Bilprodusenten Tesla steg 4 prosent på børsen da Politico publiserte en sak om at Elon Musk er på vei bort fra rollen som nær rådgiver for Donald Trump.

CNBC er et av flere medier som omtaler aksjehoppet. Tidligere onsdag sank Tesla-aksjen i kjølvannet av skuffende salgstall for første kvartal.

Det er tre ikke navngitte personer i kretsen rundt Trump som har fortalt Politico om den angivelige endringen i Musks politiske rolle.

Ifølge kildene vil han i løpet av noen uker tre tilbake fra rollen som «governing partner».

Opplysningene er ikke bekreftet av offisielle kilder.

Så langt i år har Nato-land lovet over 20 milliarder euro i militær støtte til Ukraina, sier Nato-sjef Mark Rutte.

Rutte kunngjorde tallet på en pressekonferanse i forkant av Natos utenriksministermøte torsdag og fredag.

Beløpet tilsvarer over 225 milliarder kroner.

På pressekonferansen ga Rutte også USAs president Donald Trump ros for å prøve å bryte den fastlåste krigen mellom Russland og Ukraina.

– Bryte dødvannet

– Det er viktig at USA prøver å bryte dødvannet. Det har Trump forsøkt, og det er bra, sier han.

Rutte avviser også spekulasjoner om at USA er på vei ut av Nato.

– Det finnes ingen planer om å trekke soldater tilbake eller noe sånt. Vi vet at USA fullt ut er engasjert i Nato, sier han.

Rutte vil imidlertid ikke kommentere om Trumps nye «frigjøringstoll», som skal kunngjøres senere onsdag, kommer til å prege stemningen på utenriksministermøtet.

– Alliansen er fokusert på forsvar av vårt territorium, sier han.

– Grønland er dansk

Rutte stiller seg samtidig på Danmarks side når det gjelder spørsmålet om Grønland. Trump har uttalt at han vil ha øya av sikkerhetsgrunner.

– Grønland er en del av kongeriket Danmark, slår Rutte fast.

Teslas salg falt med 13 prosent i første kvartal. Elon Musks kontroversielle oppførsel og aldrende modeller pekes ut som årsaker. Aksjen faller ytterligere.

Fallet på 13 prosent er i forhold til tilsvarende kvartal i 2024. Totalt leverte selskapet 336.681 biler. Analytikerne hadde til sammenligning ventet et salg på 390.000 biler, ifølge Bloomberg.

Kvartalet ble dermed det svakeste på nesten tre år. Samtidig øker andre elbilprodusenter sitt salg.

Produksjonen falt også kraftig, ned 16 prosent til 362.615 biler. Dette kan sammenlignes med en gjennomsnittlig prognose på over 412.000 biler.

Tesla-aksjen, som allerede har hatt et kraftig kursfall de siste ukene, ble presset ytterligere nedover etter rapporten. Fallet var på 5,5 prosent ved 15.30-tiden norsk tid onsdag, men kursen hentet seg deretter noe inn.

Selskapet har tapt drøyt en tredel av sin børsverdi siden årsskiftet – i skyggen av at grunnlegger og administrerende direktør Elon Musk i økende grad har viet seg til sitt oppdrag Donald Trumps regjering.

– Disse tallene er en katastrofe. Både aksjemarkedet og vi visste at det kom et svakt første kvartal, men dette var verre enn ventet, sier Dan Ives, analytiker i Wedbush Securities.

Musk lovet i fjor å lansere en billigere bilmodell i løpet av 2025, men så langt har det ikke kommet flere detaljer om denne modellen.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,32 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,28 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 43,4 øre, i Nord-Norge blir den 1,4 øre, og i Vest-Norge blir den 1,18 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,87 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 6 og 7 på morgenen i Nord-Norge, da på -0,05 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 27,9 øre, Sørvest-Norge 28,6 øre, Midt-Norge 10,4 øre og Vest-Norge 26,1 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,51 kroner per kWh og 1,07 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,33 kroner per kWh og 56,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.