Det kommer til å bli bedre, forsikrer statsministeren overfor de som skraper bunnen av lommeboka etter rentekjøret i år. Først må det bare bli litt verre.
Det må bli verre før det kan bli bedre, var beskjeden fra statsministeren Jonas Gahr Støre (Ap) idet julehøytiden er i ferd med å sette inn. Det ser ut til at de mange renteøkningene endelig begynner å ha effekt på prisveksten. Men det betyr også når renta er som høyest, at belastningen på folks hverdagsøkonomi er som tyngst.
– Vår plan er å få prisstigningen ned, slik at Norges Bank igjen kan sette ned renta. Og vi skal få enda flere ut i faste heltidsjobber. Å hjelpe folk på med hverdagsøkonomien på rentetoppen er spesielt krevende nå, fordi det er nå det er mest kritisk. Vi er tett på et punkt hvor dette kan snu, men det er på dette punktet det er mest vondt, mest vanskelig og mest krevende, sa statsministeren da han innledet sin halvårlige pressekonferanse tirsdag formiddag.
Tradisjonen tro samlet statsministeren pressekorpset til snitter og avsluttende pressekonferanse før jul.
– 2023 var året da prisene på alt vi har bruk for, fortsatte å stige. Det gjorde også styringsrenta. For en familie med lån på 3 millioner kroner utgjør høyere rente økte utgifter på rundt 100.000 kroner årlig, sa Støre.
Norges Bank har satt opp styringsrenta 14 ganger fra det historiske nullnivået for drøyt to år siden. De to siste kommer først til å slå inn i låntakernes økonomi på nyåret på grunn av bankenes varslingsfrist på åtte uker.
Med en styringsrente på 4,5 prosent mener sentralbanken at gjengs boliglånsrente skal ligger oppunder 6 prosent, og de anslår at det vil føre til at rundt 2 prosent av låntakerne får betalingsproblemer.
Noen lettelse i rentebelastningen kommer først tidligst mot slutten av neste år, ifølge Norges Banks prognoser. Det betyr at norske husholdninger må ruste seg for en blytung vinter, vår og sommer før byrden muligens blir noe lettere i andre halvår.
– Vi ser at økonomien kjøler seg ned, men prisveksten er fortsatt for høy. En økning i renta nå reduserer faren for at prisveksten holder seg høy lenge. Trolig holder vi styringsrenta på 4,5 prosent en god stund fremover, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun torsdag begrunnet den siste renteøkningen.
Jonas Gahr Støre konkluderte med at rentebelastningen folk opplever nå – det de må ut med etter skatt for å dekke renteutgiftene – er større enn låntakerne opplevde under bankkrisen på slutten av 1980-tallet. Han legger vekt på at mange nordmenn har flytende rente, ulikt i andre land, slik at en renteøkning smerter ekstra mye. Også selv om de fleste av oss klarer å håndtere de økte utgiftene, opplever alle at de får mindre for pengene nå, poengterte han.
– At folk har fått dårligere råd er en av de største utfordringene i Norge i dag, sa statsministeren, som lener seg på prognoser fra nettopp Norges Bank, samt Statistisk sentralbyrå (SSB), når han sier vi nærmer oss vendepunktet.
Begge har blant annet økt kjøpekraft inne i sine prognoser for neste, år påpekte han. Økt kjøpekraft, også kalt reallønnsøkning, får vi når lønnsveksten er høyere enn prisveksten.
– Ingen av disse svarer til meg. Dette er deres egen vurdering av økonomien. Samtidig har både den amerikanske og europeiske sentralbanken signalisert rentenedgang neste år, sa Støre.
Han understreket også at det fortsatt er svært usikre tider i økonomien – underforstått at vi ikke kan ta noe for gitt.
– Det er krig i verden, det kan skje ting som rokker ved det. Men de tunge faktorene som forklarer vår økonomi, er prisene på det vi kjøper fra utlandet og nedkjølingen i norsk økonomi.