Dagen før verdens land skal være enige om en slutterklæring på klimatoppmøtet i Baku, er det fortsatt stor avstand mellom partene om de største spørsmålene.

Utviklingsland har bedt om at rike land øker klimafinansieringen fra 100 til 1000 milliarder dollar i året, men i det første utkastet til slutterklæringen torsdag står det ingen ting om hvor mye rike land forplikter seg til å betale.

Klimafinansiering til utviklingsland – som i større grad rammes av klimaendringene – har vært en viktig fokus under FN-samtalene, som har pågått i en og en halv uke.

Delegasjonene har imidlertid slitt med å bli enige om hvem skal betale den skyhøye regningen. Utviklingsland mener finansieringen bør være på 1,3 billioner i året, mens rike land kun er forberedt på å betale 100 milliarder, slik det er i dag.

Et vanskelig tema har vært hvorvidt land som Kina og India, som er definert som utviklingsland, men som har hatt stor økonomisk vekst de siste årene, skal bidra til å betale klimaregningen.

Det har også vært uenighet om hvor mye av pengene som skal doneres, og hvor mye som kan være lån med gunstige betingelser.

Den afrikanske forhandlingslederen Ali Mohamed sier til AP torsdag at hvor mye penger som er på bordet, blir avgjørende for å oppnå enighet.

Men ifølge direktør Li Shuo ved Asia Society Policy Institute er det for øyeblikket stor avstand mellom partene. EU sier på sin side at torsdagens utkast er «fullstendig uakseptabelt».

– Jeg skal være ærlig, slik det er ut nå, er helt uakseptabelt, sier EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.