Avstanden er stor mellom landene som deltar i innspurten av forhandlingene om en internasjonal avtale for å begrense plastforurensing.

Forhandlingene pågår i Busan og Sør-Korea og skal etter planen avsluttes søndag eller mandag.

Men på oppløpssiden virker situasjonen ganske fastlåst. Et flertall av de nesten 200 landene ønsker kraftige tiltak for å begrense den globale plastproduksjonen og fase ut helseskadelige kjemikalier.

Om lag et titall land er sterkt imot strenge tiltak. Blant motstanderne er Saudi-Arabia og andre produsenter av oljebaserte stoffer som brukes til å lage plast.

– Vurderer å trekke seg

– Et stort flertall av delegatene her forlanger en ambisiøs avtale, sier Panamas forhandlingsleder Juan Carlos Monterrey Gómez.

Flere kilder blant landene som utgjør flertallet, sier de vurderer å trekke seg fra samtalene eller tvinge fram en avstemning. Det vanlige i FN-forhandlinger er at avgjørelser tas enstemmig.

En kilde i det franske miljødepartementet sier til nyhetsbyrået AFP at de håper på et gjennombrudd og en enighet helt på tampen av forhandlingene.

Norge er et av landene som har tatt til orde for en ambisiøs avtale med juridisk bindende tiltak for å redusere plastproduksjonen og fjerne farlige tilsetningsstoffer i plasten.

– Mikroplast i kroppen

I innspurten av forhandlingene i Busan er det utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) som har representert Norge. I en uttalelse nylig kalte hun plastforurensing et voksende problem verden over.

– Vi finner plast i naturen, i elver og i havet, og vi finner mikroplast i menneskekroppen. Norge vil jobbe for en forpliktende global avtale som kan snu denne utviklingen, sa Tvinnereim.

Ifølge Tvinnereim ventes plastforurensingen i 2040 å bli dobbelt så stor som i 2020 om ikke utviklingen snur.

Målet om å få på plass en internasjonal avtale mot plastforurensing ble vedtatt på FNs miljøforsamling i 2020, under ledelse av daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).