En ny studie viser at det er en sammenheng mellom snus og dødelig kreft. Men FHI-forsker Tord Vedøy påpeker at tallene er små.

Risikoen for kreft i spiserøret er over tre ganger så høy, og risikoen for bukspyttkjertelkreft er dobbelt så høy hos snusere enn hos andre, viser en ny studie, meldte NRK fredag.

I studien kommer det fram at det kun er for to de to krefttypene forskerne har mer enn lav tillit til hva tallene viser. Faren for spiserørskreft tredobles fra 0,016 prosent til 0,055 prosent og faren for kreft i bukspyttkjertelen dobles fra 0,072 til 0,15.

Vedøy poengterer at det er snakk om små størrelser. Om økningen er signifikant eller ikke, avhenger av hvor strenge kriterier man setter ettersom feilmarginen kan bli stor med så små tall.

– Det har å gjøre med hvor streng man er med statistisk sammenheng. Hadde man vært litt strengere, hadde mange av sammenhengene forsvunnet, sier FHIs seniorforsker Tord Vedøy til NTB.

– Høyere og høyere dødelighet

Studien er utført av Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt. De har gjennomgått tidligere snusstudier og sett på 15 av dem.

– Vi ser jo at akkurat for de studiene som vi har, så følger disse kreftforekomstene mage- og tarmkanalen, sier lege og forsker Bendik Brinchmann til NRK.

– Det vi også ser igjen og igjen, er at dødeligheten av kreften hvis du får den og snuser, den blir høyere, legger han til.

Også for dødelig kreft er tallene små. Risikoen øker fra 2,14 prosent til 2,39 prosent for snusere.

– Best å ikke snuse

FHI-forsker Tord Vedøy sier snusrapporten bruker gamle tall og at tallene er små. Men det er best å ikke snuse, sier han.

– Det er en helt grei studie, og det gjøres mange av dem. De viser mye av det samme fordi det er den samme underliggende gruppen man ser på igjen. Det blir litt indirekte og jeg tror ikke man skal feste seg altfor mye ved selve tallet, sier Vedøy.

Han sier det er to leirer i forskningen på nikotin- og tobakksprodukter. De som mener man ikke skal bruke noen ting, og de som mener man skal se på hvilke tobakksprodukter som har minst risiko.

– Det beste er å ikke snuse, så har vi jo debatten om man kanskje bør legge til at hvis du røyker og ikke klarer å slutte, så er det kanskje bedre at du snuser, sier Vedøy.

Stort puslespill

Han legger til at det for noen kan være vanskelig å slutte, mens andre kanskje har personlige grunner til å ønske å bruke tobakksprodukter.

– Det er del av et stort folkehelsepuslespill, sier Vedøy.

Flere har tatt til orde for mer ny snusforskning. I studiene som er blitt sett på i den nye studien, er det i stor grad en gruppe svensker fra 1980-tallet som er utgangspunkt for tallene. Vedøy sier at han mener det blant annet er et problem at snusen som er på markedet nå, ikke er den samme som var på markedet da.

Snusprodusenten Skruf sier de så langt ikke ønsker å kommentere funnene i studien.

Flere unge snuser

Andelen unge som snuser, har økt voldsomt de siste tiårene. Spesielt andelen unge kvinner.

– I 2005 var det 1 prosent av unge norske kvinner som oppga at de snuste. Nå er andelen opp mot 20 prosent, sier Brinchmann.

Han mener det er særlig viktig at kvinner i alderen til 25 til 34 år, som er de som snuser mest, kjenner til risikoen ved å snuse når de er gravide.

– Når det gjelder svangerskap, så er vi veldig overbevist om at nikotin er problematisk for fosteret, sier forskeren.