Olje- og energiministeren kom onsdag ikke med noen eksempler på hvordan norsk olje- og gasspolitikk endres som følge av enigheten på klimatoppmøtet i Dubai.

Enigheten på klimatoppmøtet i Dubai beskrives som «historisk» og «et gjennombrudd» av statsrådene Espen Barth Eide (Ap) og Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Vedtaket på toppmøtet Cop 28 tar til orde for en overgang bort fra fossil energi.

– Men hva blir konsekvensene for norsk olje- og gasspolitikk? spurte SV og Venstre i Stortingets spørretime onsdag.

Viste til EU-kvoter og CO2-prising

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) hadde lite nytt å komme med av oppfølging.

Norge har allerede rammeverket på plass, mente energiministeren. Han påpekte at Norge er del av EUs kvotesystem, og at vi har innført CO2-prising. Disse mekanismene kan man stramme til, understreket han.

– De virkemidlene ligger der og forsterkes for hvert år som går. Det er godt innenfor rammene som er vedtatt på Cop 28, sa Aasland.

SV: Ord må bety noe

SV og Venstre reagerer sterkt på svaret fra statsråden. SVs Lars Haltbrekken mener Aasland i praksis har avlyst at Dubai-vedtaket får konsekvenser for Norge.

– Den «historiske avtalen» skal ikke få noen konsekvenser for Norge, ser det ut til, sier Haltbrekken.

– Dette er alvorlig. Ord må bety noe. Vi bryter våre løfter overfor resten av verden om ordene våre ikke er verdt papiret de er skrevet på, legger han til.

Venter rekordinvesteringer på sokkelen

Offshore Norge venter investeringer for 240 milliarder kroner på norsk sokkel neste år. Et historisk høyt nivå – med en vekst på 9 prosent fra i år.

– Det investeres i olje- og gassproduksjon som kommer til å dure og gå lenge etter 2050 når vi skal ha omstilt oss bort fra fossile energisystemer, sa Haltbrekken.

Hvordan i alle dager kan dette være i tråd med avtalen fra Dubai? utfordret han statsråden.

Aasland framholdt at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Selv om Norge skal jobbe for å nå utslippsmålene, må vi også sørge for investeringer som demper fallet i olje- og gassproduksjonen. Det er viktig ikke minst fordi Norge bidrar til å sørge for energisikkerhet i Europa, argumenterte han.

– Vi må også betydelig opp i investeringer i fornybar energi fordi omstillingen går for sakte, sa han.

Venstre vil ha svar

Venstre er skuffet over at statsråden ikke kunne levere klarere svar.

– Jeg håper inderlig at regjeringen har en mer offensiv holdning til avtalen som er inngått, sa klimapolitisk talsmann Ola Elvestuen.

Han mener Aasland gir uttrykk for at Norge har til hensikt å fortsette akkurat som før – til tross for at vi har undertegnet Dubai-vedtaket.

Det spesielle med Dubai-avtalen er at den også tar for seg kutt i produksjon av fossil energi, ikke bare kutt i forbruk, påpekte Elvestuen. Han etterlyste klare planer fra Aasland, men mener han ikke fikk svar.

– Betyr det at det fra regjeringens side ikke vil bli endret på noen ting i politikken for letevirksomhet og produksjon av olje og gass i Norge? spurte han.

Regjeringens politikk er å utvikle aktivitet på norsk sokkel, bekreftet Aasland. Han la til at regjeringen også vil sørge for å kutte klimagassutslipp, delta i prosjekter som lykkes i å kutte utslipp for bruk av fossil energi og at det er viktig teknologi og erfaringer som kan deles globalt som andre land kan ta del i.