Tre israelske soldater ble onsdag drept i kamp i Libanon, inkludert en 70 år gammel reservesoldat.

To soldater ble drept i en hendelse, blant dem 70-åringen Ze'ev Jabo Hanoch Erlich fra en bosetning på den okkuperte Vestbredden, mens en 22 år gammel soldat ble drept i en annen hendelse i Sør-Libanon.

Til sammen 52 israelske soldater er drept siden Israel innledet en bakkeoffensiv mot Hizbollah i Sør-Libanon i begynnelsen av oktober.

USAs utsending Amos Hochstein er på rundreise i Libanon og Israel for å forsøke å sikre en våpenhvile mellom Israel og Hizbollah.

Endelig nasjonalregnskap for 2022 viser at BNP for Fastlands-Norge vokste 4,3 prosent, målt i faste priser. Det er 0,6 prosentpoeng mer enn tidligere beregnet.

– Hovedbildet av rask vekst etter koronapandemien er bekreftet, men revisjoner viser at oppgangen var enda sterkere enn vi først anslo, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I tillegg til at nasjonalregnskapet er justert opp, var antall utførte timeverk i 2022 samtidig revidert noe ned. Dermed hadde produktiviteten, målt som bruttoprodukt per timeverk, også en mye sterkere vekst i 2022 enn tidligere beregnet. Anslag for investeringene i næringslivet er revidert ned, spesielt blant tjenesteytende næringer.

– Revisjonene i nasjonalregnskapstall fra og med året 2022 illustrerer at foreløpige tall må tolkes varsomt, sier Sletten.

Sterkere 3. kvartal i år

Utarbeidelse av endelige tall for 2022 gir revisjoner i de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2023 og 2024. Tallene er publisert sammen.

Foreløpig regnskap for 3. kvartal i år viser en sesongjustert vekst i BNP Fastlands-Norge på 0,5 prosent fra forrige kvartal, målt i faste priser.

– Veksten i 3. kvartal er noe høyere enn i foregående kvartaler i år, sier Sletten.

– Det at veksten kom inn sterkere enn ventet, vil gjøre at det på margin tar lenger tid å sette ned renten, men likevel betyr andre tall enda mer og løpende inflasjontall blir viktige, valutakurs og renter internasjonalt, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge i en kommentar til NTB.

Variasjoner for næringer

Det er store variasjoner i ulike næringer. Etter dårlig fangstvolum i 2. kvartal har fiske, fangst og akvakultur en vekst på hele 14 prosent 3. kvartal. Bruttoprodukteti industri og bergverk vokste 2,3 prosent, mens bruttoproduktet innen elektrisitetsproduksjon og bygge- og anleggsvirksomheten gikk ned i 3. kvartal.

Med petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart inkludert har samlet BNP falt 1,8 prosent i 3. kvartal i år. Nedgangen skyldtes omfattende vedlikehold på sokkelen.

I årets tredje kvartal har sysselsettingen økte med 0,2 prosent, korrigert for normal sesongvariasjon. Det var 16.800 flere sysselsatte enn i samme kvartal i 2023.

Dagen før verdens land skal være enige om en slutterklæring på klimatoppmøtet i Baku, er det fortsatt stor avstand mellom partene om de største spørsmålene.

Utviklingsland har bedt om at rike land øker klimafinansieringen fra 100 til 1000 milliarder dollar i året, men i det første utkastet til slutterklæringen torsdag står det ingen ting om hvor mye rike land forplikter seg til å betale.

Klimafinansiering til utviklingsland – som i større grad rammes av klimaendringene – har vært en viktig fokus under FN-samtalene, som har pågått i en og en halv uke.

Delegasjonene har imidlertid slitt med å bli enige om hvem skal betale den skyhøye regningen. Utviklingsland mener finansieringen bør være på 1,3 billioner i året, mens rike land kun er forberedt på å betale 100 milliarder, slik det er i dag.

Et vanskelig tema har vært hvorvidt land som Kina og India, som er definert som utviklingsland, men som har hatt stor økonomisk vekst de siste årene, skal bidra til å betale klimaregningen.

Det har også vært uenighet om hvor mye av pengene som skal doneres, og hvor mye som kan være lån med gunstige betingelser.

Den afrikanske forhandlingslederen Ali Mohamed sier til AP torsdag at hvor mye penger som er på bordet, blir avgjørende for å oppnå enighet.

Men ifølge direktør Li Shuo ved Asia Society Policy Institute er det for øyeblikket stor avstand mellom partene. EU sier på sin side at torsdagens utkast er «fullstendig uakseptabelt».

– Jeg skal være ærlig, slik det er ut nå, er helt uakseptabelt, sier EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.

Flere land, deriblant Norge, ble torsdag enige om en erklæring om å holde trykket oppe for å bremse den globale oppvarmingen.

Klimaforhandlingene i Aserbajdsjan nærmer seg slutten og er ventet å ferdigstilles fredag. Hovedtemaet på toppmøtet er finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

Norge er blant landene som signerte en erklæring torsdag, opplyser Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

– For at vi skal nå 1,5-gradersmålet, må alle land kutte mer. Sammen med et samlet Europa sender Norge et tydelig budskap om at alle land må ta ansvar, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik, som er til stede i Baku.

Under klimatoppmøtet i fjor ble verden enige om et veikart for å holde verden på sporet av 1,5 grader. Denne erklæringen bygger opp om dette.

– Parisavtalen virker, men vi er fortsatt på vei mot en oppvarming som vil ramme oss hardt. Over hele verden ser vi konsekvenser som flommer, skogbranner og hetebølger. Det går ut over mennesker, lokalsamfunn og bedrifter. Derfor er det viktig at vi holder trykket oppe, kutter utslipp og bremser oppvarmingen. Hver tidel teller, sier Sandvik.

Det iranske anlegget Israel angrep i oktober, har ingen tilknytning til landets atomprogram, sier IAEAs leder Rafael Grossi.

Israels angrep 26. oktober var rettet mot et anlegg i Parchin, rundt 50 kilometer sørøst for Irans hovedstad Teheran.

Nettavisen Axios, som siterte anonyme israelske og amerikanske etterretningskilder, skrev at angrepet «ødela et aktivt topphemmelig anlegg for forskning på atomvåpen».

– Ingen hemmelighet

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har også hevdet at deler av det iranske atomprogrammet ble ødelagt.

– Det er ingen hemmelighet. Enkelte komponenter i atomprogrammet deres ble rammet i dette angrepet, sa han mandag i Knesset.

Iran avviser at anlegget som ble angrepet, hadde noe med landets atomprogram å gjøre. Det internasjonale atomenergibyråets leder Rafael Grossi stiller seg også uforstående til påstanden.

– Ikke et atomanlegg

– Vi har ingen informasjon som bekrefter at det var kjernefysisk materiale på dette anlegget, sier han.

IAEA har lenge overvåket det iranske atomprogrammet, og Grossi besøkte selv landet i forrige uke.

Han utelukker ikke at anlegget i Parchin tidligere kan ha blitt benyttet «i enkelte aktiviteter», trolig med henvisning til at Iran fram til 2003 drev forskning på atomvåpen.

– Men IAEA anser ikke dette som et atomanlegg, sier Grossi.

Bristow-pilotene stemte ja til et løsningsforslag i konflikten med arbeidsgiver i en uravstemning som ble avsluttet onsdag. Dermed avsluttes streiken.

– Tilbudet fra arbeidsgiver møter langt på vei våre krav om lønn innenfor bransjestandard, sier Parats forhandlingsleder, Lars Petter Larsen, i en pressemelding.

Pilotene i Bristow, som transporterer personell mellom fastlandet og installasjoner i Nordsjøen, gikk ut i streik 17. oktober.

Streiken har omfattet helikopterbasene i Bergen, Florø og Sola, og med løsningen går flygningene fra disse basene som normalt torsdag. Selskapet har i streikeperioden hatt et betydelig antall kanselleringer på flygningene til og fra plattformene i Nordsjøen, ifølge Parat.

Riksmekler kalte partene inn til møte fredag, etter at streiken hadde vart i fire uker.

– Streiken førte til at våre piloter nå har en lønn på linje med bransjen for øvrig. Vi har nå inngått en avtale som gjelder fram til 2027, der pilotene får årlige lønnsjusteringer i henhold til inngått avtale, sier Larsen.

Bristow er også fornøyde med å ha kommet i havn med en avtale.

– Vi er glade for å ha nådd en avtale som både møter pilotenes forventninger og opprettholder vår konkurranseevne i fremtiden. Det er godt å være tilbake i full drift, sier administrerende direktør Sondre Nordseth i Bristow Norway.

EU-parlamentet og medlemslandene mener at det er en god idé å utsette innføringen av EUs nye direktiv mot avskoging til desember 2025.

EUs medlemsland sier også kontant nei til å endre i regelverket som alt er vedtatt, noe som kom fram under et ambassadørmøte i Brussel tirsdag, opplyser kilder.

EU-parlamentet går dermed tilbake på endringene som ble vedtatt i forrige uke, først og fremst med støtte fra høyre- og ytre-høyre-siden.

Kritikere mener disse endringene vanner ut forslaget til nye regler, og at det samtidig er fare for reguleringskaos fra årsskiftet.

EU-parlamentet oppfordres nå til å fatte en beslutning om utsettelse, helst alt i neste uke.

EUs såkalte avskogingsdirektiv (EUDR) skulle etter planen ha trådt i kraft ved årsskiftet i år, men foreslås nå utsatt til desember neste år.

Idet klimaforhandlingene i Aserbajdsjan går inn på oppløpssiden, har rike land ennå ikke lagt på bordet et konkret tilbud om klimafinansiering til fattige land.

Hovedtemaet på toppmøtet er finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Pengene skal både dekke utslippskutt og tilpasning til mer ekstremvær, og behovet er enormt.

Ulike ekspertgrupper har anslått at utviklingsland vil trenge flere tusen milliarder dollar hvert år fra og med 2030.

På møtet i Aserbajdsjan krever fattige land 1300 milliarder dollar per år – skaffet til veie av rike land.

– Jeg er sikker på at vi har noen lange dager og timer foran oss, sa EUs klimakommissær Wopke Hoekstra onsdag.

Planen er å få forhandlingene i Aserbajdsjan i havn fredag. Men så langt har ikke de rike landene lagt på bordet noe konkret tilbud.

Et avgjørende spørsmål er hvor mye av pengene som skal doneres, og hvor mye som kan være lån med gunstige betingelser. Hoekstra mener slike elementer må på plass før eksakte summer kan diskuteres.

For et par år siden nådde rike land et mål om å bidra med minst 100 milliarder dollar per år. Summen omfatter både overføringer og lån fra ulike typer kilder. På møtet i Aserbajdsjan krever u-landene et nytt mål om en mye høyere samlet sum.

Dårlig elbilsalg og økt konkurranse bidrar til at Ford kutter 4000 jobber i Europa de neste tre årene. Det betyr at hver sjuende ansatt må gå.

Brorparten av kuttene kommer i Tyskland, der 2900 jobber forsvinner, opplyser selskapet onsdag. De sier ansatterepresentanter skal konsulteres i forbindelse med kuttene.

I tillegg til å kutte antall ansatte, legger bilprodusenten også opp til å redusere timetallet for ansatte i Köln, der elbilmodellene Capri og Explorer lages.

Dave Johnston, som er Fords Europa-direktør for endring og partnerskap, sier at det er «avgjørende å ta vanskelige, men viktige beslutninger for å sikre fortsatt konkurransekraft» i Europa.

– Den globale bilindustrien er fortsatt inne i en betydelig omstillingsprosess og overgang til elektriske biler. Overgangen er spesielt intens i Europa der det er betydelig økonomisk og konkurransemessig motvind, samtidig som det er dårlig samsvar mellom CO2-reguleringer og etterspørselen etter elkjøretøy, heter det i en uttalelse fra Johnston.

Kuttet i Europa tilsvarer rundt 2,3 prosent av Fords globale arbeidsstokk på 174.000 ansatte.

I tillegg til titusener drepte og enorme lidelser, har krigen i Ukraina ført til miljøskader for nærmere 800 milliarder kroner, sier landets miljøminister.

Siden Russlands fullskalainvasjon i februar 2022 har de militære aktivitetene medført miljøskader for anslagsvis 71 milliarder dollar, sa minister Svitlana Hryntsjuk i en tale til FNs klimatoppmøte i Baku onsdag.

Beløpet tilsvarer rundt 783 milliarder kroner med dagens kurs. Til sammenligning er det norske statsbudsjettet for i år på 1883 milliarder kroner.

I tillegg opplyser Hryntsjuk at bombardement og skogbranner har ført til utslipp av 180 millioner tonn CO2 i atmosfæren. Hun sier rundt 3 millioner hektar med skog er ødelagt, et areal på størrelse med fylkene Buskerud og Telemark.

Ytterligere 139.000 kvadratkilometer er forurenset med sprengstoffrester. Det er omtrent like mye som Norge nord for Trondheimsfjorden.

– Over seks millioner ukrainere har blitt tvunget til å søke midlertidig tilflukt i europeiske land, noe som har medført utslipp av ytterligere 3,3 millioner tonn CO2, sier ministeren.

CO2-tallene er i tråd med en studie utført av en ukrainsk organisasjon i juni. De kom fram til at de samlede CO2-utslippene i løpet av de første årene med krig var på 175 millioner tonn.