Donald Trump varsler at han igjen vil fjerne klimatiltak og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid hvis han gjør comeback i Det hvite hus.
Tross de voldsomme orkanene som nylig rammet USA, er klima fortsatt ganske fraværende i valgkampen i landet.
Forskere advarte om at klimaendringene trolig gjorde orkanene mer intense enn de ellers ville vært. En del av Trumps tilhengere valgte i stedet å spre desinformasjon om uværet og hjelpeinnsatsen.
Kongressrepresentanten Marjorie Taylor Greene hevdet at noen styrte orkanene inn mot bebodde områder.
– Det er veldig mange rare konspirasjonsteorier rundt dette, sier forsker Guri Bang til NTB.
Folk flest i USA knytter ikke nødvendigvis ekstremvær til endringene i klimaet, ifølge Bang. Eksperter varsler eskalerende uvær, men orkaner og tornadoer har alltid rammet sørøstlige deler av USA.
I årets valgkamp har hun inntrykk av at klimaet får mindre oppmerksomhet enn i valgkampen for fire år siden.
– Jeg tror klimapolitikken har kommet i skyggen av temaer som opptar folk mer akkurat nå, sier Bang, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert på klimapolitikk i USA.
Hun nevner prisveksten, som har rammet folks økonomi, og innvandringen over grensa fra Mexico.
Ifølge Bang har ikke visepresident Kamala Harris snakket mye om klima i valgkampen. Likevel er det åpenbart at hun og Trump har vidt forskjellige visjoner for klima og energiproduksjon.
– «Drill, baby, drill», det er noe Trump gjentar veldig ofte, sier Bang.
I Republikanernes partiprogram står «drill, baby, drill» skrevet med store bokstaver. Slagordet, som partiet lenge har brukt, handler om mer boring etter olje og gass.
Selv om president Joe Biden har satset på klimatiltak, har USAs oljeproduksjon steget til rekordnivåer i hans tid som president. Men det er ikke nok for Trump, som vil gå lenger.
– Trump vil fjerne reguleringer og satse mye mer aggressivt på fullskala utvinning av fossil energi, sier Bang.
I tillegg har Trump i taler langet ut mot lovpakken Inflation Reduction Act (IRA), som Biden, Harris og Demokratene fikk vedtatt i 2022. Tross navnet handler IRA i stor grad om fornybar energi og kutt i klimautslipp. Harris ønsker å videreføre disse ordningene.
Trump har på sin side kalt lovpakken «ny grønn svindel».
Ifølge Bang er IRA den mest omfattende pakken med klimatiltak som noen gang er vedtatt i USA. Ett viktig element er store subsidier til fornybar energi.
Lovene ble vedtatt i Kongressen året før globale varmerekorder falt som fluer og fikk klimaforskere til å sperre øynene opp i 2023.
Hvis Trump og Republikanerne vinner valget i høst, vil de trolig prøve å fjerne mange utslippsreduserende tiltak innført og gjeninnført de siste fire årene.
Trump har allerede varslet at han vil trekke tilbake ubrukte midler i støtteordninger knyttet til IRA.
Forsvinner både IRA og andre grep som Biden har tatt, kan nedgangen i USAs utslipp gå mye langsommere enn den ellers ville gjort. Ifølge en analyse gjort av nettstedet Carbon Brief kan resultatet bli 4 milliarder tonn ekstra CO2 opp i atmosfæren fra nå og fram til 2030.
Dette er like mye som EU og Japan slipper ut til sammen i løpet av ett år.
I tillegg ønsker Trump å trekke USA ut av den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015. Det gjorde han også forrige gang han var president – før Biden meldte USA inn igjen.
I Trumps første periode som president ble en rekke av hans forsøk på å fjerne miljøreguleringer stanset i rettsvesenet. En del eksperter tror han vil lykkes bedre hvis han nå flytter tilbake til Det hvite hus.
En av grunnene er ifølge The New York Times at USAs høyesterett har et solid flertall av konservative dommere – flere av dem utnevnt av Trump selv.
Høyesterett har allerede kommet med avgjørelser som begrenser mulighetene for miljøreguleringer uten å gjøre lovvedtak i Kongressen.
Nøyaktig hvilke klimatiltak Trump vil forsøke å fjerne denne gangen, er likevel usikkert. Detaljerte planer har han ikke lagt fram.
– Han er uforutsigbar, påpekte Quill Robinson fra tankesmia Center for Strategic and International Studies i sommer.
En stor del av subsidiene i lovpakken IRA har gått til republikanske delstater og valgdistrikter. Robinson sa til kringkasteren NPR at han ikke tror Trump vil spenne bein under elbilprodusenter i South Carolina, Georgia og Tennessee.
Subsidiene kan også gjøre republikanere i Kongressen mindre lystne på å fjerne hele IRA.
I USA har klimautslippene vært på vei nedover siden tidlig på 2000-tallet. Én viktig grunn er at kullkraft erstattes med gass, og i tillegg blir fornybar energi stadig billigere.
Selv med Trump som president ventes nedgangen å fortsette, ifølge analysen til Carbon Brief. Men utviklingen kan bremse opp slik at USA fullstendig bommer på sine klimamål.
– USA har de nest største utslippene i verden. Derfor er det så viktig for klimaet hva som skjer med utslippskuttene her, sier Guri Bang.
Ifølge Bang er det svært uheldig hvis USAs klimapolitikk fortsetter å svinge fram og tilbake, avhengig av hvem som holder til i Det hvite hus.