Donald Trump varsler at han igjen vil fjerne klimatiltak og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid hvis han gjør comeback i Det hvite hus.
Tross de voldsomme orkanene som nylig rammet USA, er klima fortsatt ganske fraværende i valgkampen i landet.
Forskere advarte om at klimaendringene trolig gjorde orkanene mer intense enn de ellers ville vært. En del av Trumps tilhengere valgte i stedet å spre desinformasjon om uværet og hjelpeinnsatsen.
Kongressrepresentanten Marjorie Taylor Greene hevdet at noen styrte orkanene inn mot bebodde områder.
– Det er veldig mange rare konspirasjonsteorier rundt dette, sier forsker Guri Bang til NTB.
Folk flest i USA knytter ikke nødvendigvis ekstremvær til endringene i klimaet, ifølge Bang. Eksperter varsler eskalerende uvær, men orkaner og tornadoer har alltid rammet sørøstlige deler av USA.
I årets valgkamp har hun inntrykk av at klimaet får mindre oppmerksomhet enn i valgkampen for fire år siden.
– Jeg tror klimapolitikken har kommet i skyggen av temaer som opptar folk mer akkurat nå, sier Bang, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert på klimapolitikk i USA.
Hun nevner prisveksten, som har rammet folks økonomi, og innvandringen over grensa fra Mexico.
Ifølge Bang har ikke visepresident Kamala Harris snakket mye om klima i valgkampen. Likevel er det åpenbart at hun og Trump har vidt forskjellige visjoner for klima og energiproduksjon.
– «Drill, baby, drill», det er noe Trump gjentar veldig ofte, sier Bang.
I Republikanernes partiprogram står «drill, baby, drill» skrevet med store bokstaver. Slagordet, som partiet lenge har brukt, handler om mer boring etter olje og gass.
Selv om president Joe Biden har satset på klimatiltak, har USAs oljeproduksjon steget til rekordnivåer i hans tid som president. Men det er ikke nok for Trump, som vil gå lenger.
– Trump vil fjerne reguleringer og satse mye mer aggressivt på fullskala utvinning av fossil energi, sier Bang.
I tillegg har Trump i taler langet ut mot lovpakken Inflation Reduction Act (IRA), som Biden, Harris og Demokratene fikk vedtatt i 2022. Tross navnet handler IRA i stor grad om fornybar energi og kutt i klimautslipp. Harris ønsker å videreføre disse ordningene.
Trump har på sin side kalt lovpakken «ny grønn svindel».
Ifølge Bang er IRA den mest omfattende pakken med klimatiltak som noen gang er vedtatt i USA. Ett viktig element er store subsidier til fornybar energi.
Lovene ble vedtatt i Kongressen året før globale varmerekorder falt som fluer og fikk klimaforskere til å sperre øynene opp i 2023.
Hvis Trump og Republikanerne vinner valget i høst, vil de trolig prøve å fjerne mange utslippsreduserende tiltak innført og gjeninnført de siste fire årene.
Trump har allerede varslet at han vil trekke tilbake ubrukte midler i støtteordninger knyttet til IRA.
Forsvinner både IRA og andre grep som Biden har tatt, kan nedgangen i USAs utslipp gå mye langsommere enn den ellers ville gjort. Ifølge en analyse gjort av nettstedet Carbon Brief kan resultatet bli 4 milliarder tonn ekstra CO2 opp i atmosfæren fra nå og fram til 2030.
Dette er like mye som EU og Japan slipper ut til sammen i løpet av ett år.
I tillegg ønsker Trump å trekke USA ut av den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015. Det gjorde han også forrige gang han var president – før Biden meldte USA inn igjen.
I Trumps første periode som president ble en rekke av hans forsøk på å fjerne miljøreguleringer stanset i rettsvesenet. En del eksperter tror han vil lykkes bedre hvis han nå flytter tilbake til Det hvite hus.
En av grunnene er ifølge The New York Times at USAs høyesterett har et solid flertall av konservative dommere – flere av dem utnevnt av Trump selv.
Høyesterett har allerede kommet med avgjørelser som begrenser mulighetene for miljøreguleringer uten å gjøre lovvedtak i Kongressen.
Nøyaktig hvilke klimatiltak Trump vil forsøke å fjerne denne gangen, er likevel usikkert. Detaljerte planer har han ikke lagt fram.
– Han er uforutsigbar, påpekte Quill Robinson fra tankesmia Center for Strategic and International Studies i sommer.
En stor del av subsidiene i lovpakken IRA har gått til republikanske delstater og valgdistrikter. Robinson sa til kringkasteren NPR at han ikke tror Trump vil spenne bein under elbilprodusenter i South Carolina, Georgia og Tennessee.
Subsidiene kan også gjøre republikanere i Kongressen mindre lystne på å fjerne hele IRA.
I USA har klimautslippene vært på vei nedover siden tidlig på 2000-tallet. Én viktig grunn er at kullkraft erstattes med gass, og i tillegg blir fornybar energi stadig billigere.
Selv med Trump som president ventes nedgangen å fortsette, ifølge analysen til Carbon Brief. Men utviklingen kan bremse opp slik at USA fullstendig bommer på sine klimamål.
– USA har de nest største utslippene i verden. Derfor er det så viktig for klimaet hva som skjer med utslippskuttene her, sier Guri Bang.
Ifølge Bang er det svært uheldig hvis USAs klimapolitikk fortsetter å svinge fram og tilbake, avhengig av hvem som holder til i Det hvite hus.
Det var natt til fredag problemer med nødnumrene 110, 112 og 113. Klokken 2.26 meldte politiet at feilen er rettet.
Det var Agder politidistrikt klokken 1.43 først meldte om at det var problemer med nødnumrene over hele landet. Da ble det opplyst at Telenor jobbet med å rette feilen.
– Ifølge Telenor skal feilen nå være rettet, oppdaterte politidistriktet klokken 2.26.
– Per nå håper vi på at det skal være mulig å få kontakt med alle nødetatene. Vi ser litt kritisk på at 112, 110 og 113 ikke er tilgjengelig, sa Geir Arne Nessa, beredskapsvakt i Politidirektoratet, til NRK ved 3-tiden.
Nessa sier de vil overvåke situasjonen gjennom natten.
Årsaken til problemene er foreløpig ikke kjent.
LO mener Frps forslag om at sykehusene skal sende pasienter til private om de ikke gir behandling innen 30 dager, er fullstendig urealistisk.
Programkomiteen i Frp foreslår at dersom offentlige sykehus ikke kan tilby behandling innen 30 dager, må sykehuset kjøpe behandlingen fra private tilbydere.
LO mener Frps resept totalt urealistisk, skriver Klassekampen. LO-nestleder Sissel Skoghaug sier problemet i denne sammenhengen ikke er penger, men å ha nok folk på gjøre jobben.
– Det blir ikke flere fagfolk i helsetjenesten av å sette en slik frist, sier Skoghaug.
– Det finnes ikke en eneste politiker eller leder i helsevesenet som ikke vil ha bukt med for lange helsekøer. Det Hoksrud her presenterer, er en trylleformel som ikke går opp, sier hun.
Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson i Frp, sa tirsdag til avisen at det handler om å bruke ledig kapasitet i det private, samtidig som pasientene får en rettighet til behandling.
Et Widerøe-fly på vei til Bergen fra Ålesund måtte torsdag kveld snu og returnere etter at flyet fikk problemer med et hjulsett.
Flightradars sporing av flyet viser at det foretok en u-sving like over Hellesøy i Øygarden og returnerte til Flesland. Flyet var i luften i 32 minutter før det landet igjen i Bergen, skriver Bergensavisen.
Pressevakt Silje Brandvoll i Widerøe sier det ble oppdaget en teknisk feil på et av hjulene etter å ha tatt av, og at alminnelige prosedyrer så ble fulgt.
Flyet skal ha landet helt normalt, men passasjerene ble forberedt på en humpete landing – og bedt om å innta nødposisjon. Landingen gikk som normalt og ble ikke kategorisert som en nødlanding.
Passasjerene ble så ført om bord på et annet fly og fløyet til Ålesund.
Fem israelske soldater er blitt drept i kamp i Sør-Libanon, opplyser det israelske militæret (IDF).
I uttalelsen torsdag står det ikke noe mer konkret om hvordan de mistet livet. Til sammen skal 19 israelske soldater ha blitt drept i Libanon siden forrige måned.
Hovedindeksen på Oslo Børs endte opp med 0,15 prosent til 1443,94 poeng ved stengetid torsdag. Dagen åpnet med nedgang, men børsen hentet seg noe inn.
Eiendomsselskapet Entra falt med 5 prosent fra start av etter å ha lagt fram sine siste kvartalstall. Ved børsslutt var aksjen ned nesten 7 prosent.
EAM Solar og Norsk Renewables var dagens børsvinnere med oppgang på henholdsvis 39,2 og 12,8 prosent, men med beskjeden omsetning sammenlignet med de større selskapene.
Equinor var som vanlig dagens mest omsatte aksje, godt foran DNB og Norsk Hydro. Aksjekursen holdt seg omtrent på stedet hvil mens markedet venter på oljegigantens kvartalstall som legges fram neste torsdag.
Blant de øvrige større selskapene notert på hovedindeksen falt allerede nevnte DNB og Norsk Hydro med henholdsvis 0,7 og 0,4 prosent. Aker BP falt med 0,2 prosent, mens Kongsberggruppen og Telenor steg med henholdsvis 0,6 og 0,4 prosent.
Et fat nordsjøolje ble ved børsslutt omsatt for rundt 74,3 dollar, svakt opp med 0,2 prosent.
Blant de mer toneangivende europeiske aksjeindeksene steg CAC 40 i Paris med 1,3 prosent, fulgt av FTSE 100 i London, som gikk opp med 0,7 prosent. DAX 30 i Frankfurt steg med 0,6 prosent.
Norge og andre nordlige Nato-land lover tettere samarbeid for å skjerpe sikkerheten og beskytte nordområdene.
Landene – Norge, Canada, Danmark, Sverige, Finland, samt representanter fra Grønland og Færøyene – møttes torsdag på sidelinjen av Natos forsvarsministermøte i Brussel.
I en uttalelse lover de å styrke sikkerheten og forsvaret av nordområdene.
– I et geopolitisk landskap som er i rask endring, med nye utfordringer, har regionen blitt gjenstand for økt globalt søkelys, heter det i uttalelsen.
22 heltidsansatte og tolv midlertidig ansatte i Norse Atlantic Airways mister jobben ved hovedkontoret i Arendal, opplyser Parat.
Parat-tillitsvalgt Steven Troy sier det er fem avdelinger som blir berørt. Han er redd disse 34 stillingene bare er starten på noe mer.
– Jeg som tillitsvalgt opplever dette som en brutal prosess, der vi nedbemanner og frykter at arbeidsplasser flyttes ut av landet. Velger selskapet å legge ned nær alle administrative arbeidsplasser i Norge, vil mye måtte gjenoppstå i utlandet. Skal selskapet operere tilnærmet like mange fly som før og med tilnærmet samme antall piloter og kabinansatte, må det også være en administrasjon. En administrasjon som i liten grad skal være her i Arendal. Det mener vi er urimelig, sier Troy.
Siden mandag har 55.000 innbyggere i Stavanger måttet koke vannet som følge av brudd på en vannledning. Kokevarselet er nå opphevet.
Det opplyser kommunen, ifølge Stavanger Aftenblad.
– Vannet er friskmeldt, og kokevarselet gjelder ikke lenger. Nå kan husstandene, bedriftene og andre som siden mandag kveld har kokt vannet, trygt drikke vannet igjen, melder Stavanger kommune ved 13.15-tiden torsdag.
Vannet er sjekket for blant annet E.coli, og det er ikke påvist noen slike bakterier.
– Enkelte kan oppleve misfarget vann i springen de kommende dagene. Det er ikke farlig, opplyser kommunen.
Innbyggere i bydelene Madla, Stokka, Tasta, Vardeneset, Kvernevik, Sunde og Byhaugen, samt til hele Randaberg kommune, måtte koke vannet som følge av et brudd i en hovedvannledning på Stokka. Ledningen overfører 850 liter vann i sekundet.
Eposten til Kunstsilo i Kristiansand er utsatt for hackerangrep. Det jobbes for å få tilbake kontrollen på epostkontoen.
– Det er skikkelig kjipt, sier Eldbjørg Dahl, pressekontakt i Kunstsilo til avisa KRS.
– Vi gjør det vi kan for å løse det, legger hun til.
Kunstsilo åpnet i mai og huser Tangen-samlingen, verdens største samling av nordisk modernisme, samt Sørlandssamlingen og Christianssands Billedgalleri.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 51,1 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 5,8 øre høyere enn torsdag og 12,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 51,1 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 2,3 øre høyere enn torsdag og 30,4 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 85,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 45,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.