På sikt skal alle kunstgressbaner i Norge få erstattet de svarte gummikulene med et miljøvennlig alternativ. Det kommer til å koste, ifølge en rapport fra Norges Fotballforbund.
Norges Fotballforbund (NFF) har kommet i mål med rapporten som kartlegger gummigranulatsituasjonen i Norge. Torsdag fikk regjeringen hendene på den på Ullevaal stadion.
– Dette er den største utfordringen norsk breddefotball har stått i noensinne, sa fotballpresident Lise Klaveness under presentasjonen av rapporten torsdag.
– Vi må i gang med en gigantisk grønn omstilling, fortsatte Klaveness.
I kartleggingen, som er utarbeidet sammen med Samfunnsøkonomisk analyse, kommer det fram at den samlede kostnaden er på 7,351 milliarder kroner de neste tolv årene.
– På én måte er det veldig godt å få på plass innsikt. En så stor og kompleks sak som dette vekker mye følelser. Det vekker mye interesse fra mediene og leverandører. Derfor har det florert veldig mange mer eller mindre godt funderte rykter om hva dette ville koste, supplerer Klaveness til NTB.
Fra 15. oktober 2031 blir det forbudt å omsette gummigranulat, bestemte EU-kommisjonen i fjor.
– Det er ingen tvil om at det haster. NFF ser fram til å samarbeide med myndighetene om innholdet i handlingsplanen og den nasjonale strategien. Det er viktig at klubbene ikke sitter igjen med regningen for en nødvendig grønn omstilling. Både klubbøkonomi og barneforeldres økonomi er presset nok som det er, har Klaveness tidligere uttalt til NTB.
Ett år har gått siden det i statsbudsjettet for 2024 ble lagt av 5,5 millioner kroner til NFF. De pengene skulle gå til å kartlegge landets kunstgressbaner og starte jobben med omstillingen.
– Da vi gikk til statsministeren og regjeringen og ba om midler til å gjøre dette innsiktsarbeidet, så var det nettopp for å sørge for at den største omstillingen noen gang i norsk fotball er basert på et seriøst, troverdig kunnskapsgrunnlag. Dette er den største tilhørighetsarenaen, bortsett fra skolen. Derfor er det i alles interesse at vi kommer oss gjennom dette, påpeker Klaveness til NTB.
Kartleggingen viser at 1554 av 1779 baner blir omfattet av forbudet. Nærmere 400 baner har behov for å rehabiliteres i løpet av de to neste årene.
– Vi har sju år på oss til vi ikke lenger kan kjøpe gummigranulat. Vi har regnet oss fram til hele omstillingen vil ta 13 år, men vi skal i prinsippet bytte ut 1500 baner i løpet av de neste sju årene. Det utgjør 90 prosentene av de kunstgressbanene vi har, til en merkostnad av 1,3 milliarder kroner. Det er massivt, sier Klaveness.
* 1,267 milliarder kroner (17 prosent) er merkostnader. Da er ikke sjuerbaner med i beregningen.
* Driftskostnadene estimeres å øke med omkring 50 prosent når alle banene er oppgradert.
* Mange baner, spesielt i kaldere klima, trenger undervarme for å opprettholde aktiviteten. Dette kan gjelder så mange som 202 baner.
* Rapporten foreslår at NFF bør søke om økt statlig finansiering for å dekke merkostnadene som overstiger fotballens andel av spillemidlene.
Torsdag ble rapporten overrakt kulturdepartementet, som nå skal vurdere innholdet.
Fra før har klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik (Ap) lovet at en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat skal være klar innen utgangen av 2024.
Foreløpig er det ingen som vet hva som skal erstatte gummikulene i framtidens kunstgressbaner. Flere alternativer, som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos, er testet ut.
Gummigranulat fra kunstgressbaner estimeres å medføre utslipp på 1500 tonn mikroplast hvert år, ifølge Miljødirektoratet.
Norges idrettsforbund ba nylig regjeringen om egne bevilgninger fra statsbudsjettet til oppgaven med utfasing og utskifting av kunstgressbaner med gummigranulat.